​Menneskeskapte klimaendringer

Menneskeskapte klimaendringer påvirker leveforholdene på jorda i stor grad og på mange forskjellige nivåer. Fra økende temperaturer til tap av biologisk mangfold og ekstremvær, har klimaendringene allerede en merkbar effekt på både natur og menneskelige samfunn. Hvis vi ikke lykkes med å redusere klimagassutslippene og tilpasse oss de endrede forholdene, vil fremtidige generasjoner stå overfor enda større utfordringer knyttet til leveforhold på jorda.
The tipping points of climate change — and where we stand.
Johan Rockström - TED - July 2024:
​We're nearly halfway through the 2020s, dubbed the most decisive decade for action on climate change. Where exactly do things stand? Climate impact scholar Johan Rockström offers the most up-to-date scientific assessment of the state of the planet and explains what must be done to preserve Earth's resilience to human pressure.

Havnivået de siste 200.000 år

​I løpet av de siste 200 000 årene har havnivået på jorden variert betydelig, hovedsakelig på grunn av mengden is på planeten. For omtrent 125 000 år siden var havnivået ca. 8 meter høyere enn i dag under Sangamon-interglacialen, da isen på Nordpolen smeltet helt. Deretter fulgte en nedkjølingsperiode, kjent som Wisconsin-glasialen, som varte fra 80 000 til 20 000 år siden, hvor havnivået var over 130 meter lavere enn dagens nivå. Etter denne perioden begynte havnivået raskt å stige igjen, før det stabiliserte seg for rundt 5 000 år siden. Dette har resultert i et havnivå som mennesker i moderne tid er vant til.

Homo sapiens

​An Evolutionary Timeline of Homo Sapiens
Scientists share the findings that helped them pinpoint key moments in the rise of our species

Klima de siste 300.000 år

​Klimaet de siste 300,000 årene har gjennomgått betydelige svingninger påvirket av naturlige sykluser og nylig av menneskelige aktiviteter.

Velferdssamfunnet mot vippepunktet.

​Presentasjonen "Velferdssamfunnet mot vippepunktet?"  (september 2024) av Ulf Andersen, statistikkssjef i NAV, tar for seg de nåværende og fremtidige utfordringene for det norske velferdssamfunnet. Hovedfokuset ligger på befolkningsutvikling, demografi, sykefravær, og utenforskap. Noen av hovedpunktene er:
  1. Demografiske endringer: Norges befolkning vil vokse med 564 000 personer innen 2050, men nesten all vekst vil komme i de eldste aldersgruppene. For hver person i yrkesaktiv alder vil det være 8 nye seniorer. Dette skaper en ubalanse som kan utfordre bærekraften i velferdssystemet.
  2. Høyt sykefravær: Norge har verdens høyeste sykefravær, som fører til store samfunnsøkonomiske kostnader. Sykefraværet resulterer i et tap på 160 000 årsverk årlig, noe som gjør dette til en av de største utfordringene for både arbeidsmarkedet og helsevesenet.
  3. Utdanning og arbeidsliv: Mange sliter på arbeidsmarkedet grunnet lav utdanning. Nesten 880 000 personer har kun grunnskole som høyeste utdanningsnivå, og mange fullfører ikke videregående. Over halvparten av de arbeidsledige har ikke fullført videregående.
  4. Utenforskap: Cirka 1 av 5 personer i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet, tilsvarende 685 000 personer. Utenforskap finnes i alle aldersgrupper og skyldes blant annet helserelaterte årsaker, lav utdanning, frivillig utenforskap, og innvandrerbakgrunn.
  5. Økonomisk bærekraft: NAVs andel av statsbudsjettet er satt til 650 milliarder kroner, som utgjør 35 % av totalen for 2024. Av dette går 624,1 milliarder til ulike ytelser og stønader. NAV, dersom det var et land, ville hatt større utgifter enn mange av verdens nasjoner.
  6. Behov for tiltak: For å sikre velferdssystemets bærekraft må man jobbe med flere strategier, inkludert økt arbeidsdeltakelse, færre på helserelaterte ytelser, og tilrettelegging for lengre yrkesaktiv alder. Økt yrkesdeltakelse kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på opptil 40 milliarder kroner årlig.
Kort oppsummert viser rapporten at uten tiltak kan det norske velferdssamfunnet stå overfor betydelige økonomiske og strukturelle utfordringer i fremtiden.

Bærekraftsmålene

​FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Trykk på ikonene nedenfor for informasjon om ansvar og status for de enkelte målene i Norge og internasjonalt.

.. målene for Norge

På denne siden samles informasjon om aktiviteter som knyttes til det nasjonale arbeidet med oppfølgingen av bærekraftsmålene.

Her kan du følge Topplederforum for bærekraftsmålene og inspireres av virksomheters bidrag til oppnåelsen av en eller flere bærekraftsmål.

ipcc

​The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) is the United Nations body for assessing the science related to climate change.

unep

The United Nations Environment Programme (UNEP) is the leading global authority on the environment.

UNEP climate action

​UNEP provides evidence-based data to inform policy decisions, collaborates with sectors for low-carbon transitions, provides climate finance mechanisms and aids countries in adaptation and mitigation efforts.

ipbes

The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) is an independent intergovernmental body established by States to strengthen the science-policy interface for biodiversity and ecosystem services for the conservation and sustainable use of biodiversity, long-term human well-being and sustainable development.

NASA - climate change

​From the unique vantage point in space, NASA collects critical long-term observations of our changing planet.

​Climate change: what the EU is doing

​Under the European climate law, EU countries must cut greenhouse gas emissions by at least 55% by 2030. Their goal is to make the EU climate neutral by 2050.
Opphavsrett © 2024. Med enerett.
  •