Vi starter øverst i Stensparken på hjørnet av Pilestredet/Wolffsgate – Blåsen utsiktspunkt – gjennom Stensparken – Fagerborg kirke – Bisletrundkjøringen – krysset Josefinegaten/ Hegdehagsveien – krysset Oscarsgat/Hegdehaugsveien – krysset Parkveien/Hegdehaugsdveien og ender på Lorry.
KS 25.06.2022
Byvandring Bislett og Homansbyen
også med Bisletbekken og byens andre bekker, med Bislett teglverk og stadens tidligere, tallrike teglverk.
Stensparken ble opparbeidet omkring forrige århundreskiftet på et ca. 50 dekars areal fra høydene Blåsen og Korpehaugen sydover. Før het området Natmandshaugen, men fikk da nytt navn etter Sten gård. Natmanden (tidl. også benevnt rakker. Han raket sammen folks etterlatenskaper) var en person som utførte arbeid med tømming av utedoer og latriner i bymessige strøk. Han ble kalt nattmann fordi arbeidet ofte ble utført om natten for å ikke sjenere innbyggerne. Han kastrerte hester, slo i hjel og flådde hester, tok seg av bortkjøring og nedgraving av kadavre av hester, selvdøde dyr og feide piper. Håndtering av døde hester var skambelagt og kjøttet ble lenge ikke betraktet som akseptabel menneskemat. Den sørlige delen ble brukt til komposthaugene, og det kom en kraftig stank fra området. Nattmannen bodde selv omtrent der Fagerborg kirke ble reist i 1903. Pilestredet har fått navn etter piletrærne som sto langs deler av veien. Tidligere var gaten kalt Rakkerstrædet eller Natmandsveien. Natmandstjenesten ble opprettet i Christiania på 1600-tallet. Han fikk bolig og hovedkvarter der hvor Rikshospitalet holdt til.
Christiania Pudretfabrik ble opprettet i 1865 i Lakkegata 65. Der ble bøtteinnholdet blandet med kalk og torvstrø så det ble et tørt produkt (poudrette (fr.) = pudder). Pudrett ble benyttet til gjødsel, bl.a. på jordene i Rygge. Ditt var jernbanen lagt i 1879, og den kunne da i retur til hovedstaden ta med melk fra VærneKloster Melkefabrikker. Ferdigstilling av parken gikk tregt og var ikke ferdig før 1943. Blåsen er et trigonometrisk punkt 80 moh. Undere Blåsen og resten av Stensparken ble det bygget et tilfluktsrom i 1962. I skråningen mot Pilestredet har kommunen lagt til rette for etablering av en blomstereng med et stort og sjeldent mang fold. Friluftservering på nedsiden av knausen.
Fagerborg kirke – nyromansk og nygotisk karakter, men filtrert gjennom jugendstilens oppmyknede former og materialbruk. Kirkens ytterdører er utført i en nasjonalromantisk middelalderinspirert stil, og er regnet som en av byens vakre kirker med sitt elegante tårn, sine harmoniske, fine linjer og med den lyse steinen i veggene - østfoldgranitt. Innviet i 1903, og den koste kommunen 308.000 kr.
Pissoaret som står i det sørvestre hjørnet mot Sporveisgata ble oppført i funkisstil i 1937. Det var lenge kjent som et sjekkested for homofile. Under kulturminneåret 2009 ble pissoaret fredet.
Norabakken har fått sitt navn etter sammen firma, som holdt til vis a vis kirken. Der lå også Kristiania Brødfabrikk med en kapasitet på 24 000 bød på 8 timer.
Sporveisgata fikk sitt navn etter Kristiania Sporveiselskab, som her hadde sine staller og vognhall fra 1880. Videre bortover lå Hegdehaugen skole (nå Deutsche Schule Max Tau fra 1998) og Rosenborg kino, som ble stengt i 1980. Litt lenger opp i Bogstadveien lå Rosenborg teater, som fikk navnet Gamle Rosenborg, men stengt i 1945. Kåregutt var på trylleforestilling med Arnardo i de lokalene sammen med tant Emily etter krigen.
Laura Gundersens gate – oppkalt etter skuespilleren L.G. († 1898) som var stjerne på Christiania Theater.
Bislet var en byløkke på 37 mål. Den lå ved middelalderveien mellom Gamle Aker kirke og Frogner hovedgård, og navnet Bisaalit tyder på at det har vært et bevertningssted. Det ble etablert et teglverk på Bislett da det ble stor etterspørsel etter teglstein særlig i forbindelse med da Vestre Aker kirke, Gaustad sykehus og St. Olavs domkirke ble bygget omtrent samtidig på midten av 1850-tallet. Det var av middels størrelse og tok ut sin leire fra bekkefaret til Bisletbekken.
Bisletbekken starter ved Berg gård og renner over Adamstuen forbi Bislet mot Tullinløkka og Studenterlunden hvor det var myrområder før den dannet et delta øst på Rådhusplassen. Eidsvold plass ble drenert i 1860. Bekken ble lagt i rør fra Bislet i 1860 og fra Ullevål i 1893. Bekken er vannrik, og det har vært flomproblemer både før og etter rørlegging.
Hoffseelven begynner ved Hoff gård der Holmenbekken og Makrellbekken løper sammen nedenfor Smestaddammene og munner ut i Bestulkilen. Makrellbekken begynner i sør østre del av Voksenåsen som Besserudbekken, rant gjennom det tidligere Besserudtjernet, videre etter hvert som Makrellbekken, som markskille mellom gårdene Holmen - Huseby - Voksen - Skøyen. Holmenbekken kommer fra Øvresetertjern som Styggedalsbekken, får med seg Skådalsbekken fra Frønsvollmyrene og heter Holmenbekken nede på Holmen flata. Videre i dette vassdraget var det tre isdammer: Holmendammen og øvre og nedre Smedstaddam. Disse dammene ble anlagt for isskjæring omkring århundreskiftet 18-1900.
Ilabekken, har hatt flere andre navn, starter på Korsvoll mot Voldsløkka gjennom Iladalen og ut i Akerselva. Den ble lagt i rør opp til Nordre Gravlund i 1892.
Frognerbekken kommer fra Sognsvann som renner ut i Bestumkilen. Ovenfor tilløpet av Gaustadbekken het den Sognvannsbekken. Begge Frognerdammene er anlagt for isskjæring.
Torshovbekken kommer fra Tonsenhagen, under Ring 3 ved Muselunden og videre i rør under Torshovdalen, Sofienbergparken, Schous plass og ut i Akerselva ved Nybrua. Den har det største tilløp til Akerselva nedenfor Maridalsvannet. På Schous plass var det en dam som ble fylt opp og parklagt i 1887. Før det var det en populær skøytebane for ungene i strøket.
Tøyenbekken eller Grønlandsbekken, Lortbekken kommer fra et oppkomme ved Dælenenga og munner ut i Bjørvika. Tøyenbekken er også navn på en gate.
Hovinbekken kommer fra Lillomarka og renner ut i Bjørvika. I middelalderen het den Nonnebekken eller Klosterbekken da den rant ut ved Nonneseter kloster (kryss Schwei gaardsgate x Grønlandsleret/Oslogate). Andre navn er også benyttet. Almedalsbekken, Borrebekken, Brobekk, Økernbekken, Hasla. Det var flere teglverk langs bekken mellom Jordal og Økern (Jordal teglverk, Hovin Teglverk (nå Teglverket skole)). Lenger opp var det også isproduksjon. Bekken er nå åpnet på flere steder og blitt parkområde. Bekken rant også over tomta til min svigerfar i Gladengveien 7, og der måtte han punge ut for å lukke bekken.
Teglverk Teglproduksjon kom i gang på 1200-tallet i Norge. Oslodalen er en av landets rikeste leirområder. På mange steder i Oslo ligger leira i 50-70 meters dybde og i stor bredde. Partiklene i Oslo-leira stammer fra om kringliggende fjell i gneis og granitt som under istiden ble knust av den enorme vekten av is massene.
Håkon 5. laget et teglbrenneri øst for byen, trolig til bygging av Mariakirken. Det har også vært teglbrenneri i Maridalen (brev 1335). I 1810 er det registrert fem teglverk: Sollerud, Mellom og Nedre Foss, Nes i Maridalen og Hasle. Tilveksten var størst i andre halvdel av 1800. Alle er nå nedlagt. I en oversikt er det listet opp 32 teglverk i nåværende Oslo på 1800-tallet: Ensjø – Svendengen – Jordal – Bryn – Lilleberg – Høyenhall – Nygaard – Hovin - Ensjø – Normannsløkka – Kristiania (Alna) – Bislett – Akers – Bentse – Bjølsen – Bredtvedt – Dælenenga – Hasle- Haugens (Sannerbrua) – Haugerud – Holmbo – Lillo – Munkehagen (Ko nowst) – Nes – Regineborg (M.vn.64) – Ris – Schjerdens (Pilestr38) – Sollerud - Schultzehagen (M.vn.29) – Småvolden (Tveten) – Teisen – Valle (Helsfyr)
Mange teglverk har satt spor etter seg i geografien. Det er ofte utgravde områder og bratte skrenter. Vi ser sårene i naturen på Jordal, på Myraløkka (Bentse), nord for Sannerbrua (Haugens) og andre steder. Regineborg teglverk hadde adresse M.vn.64. Der er det nå et helt kvartal med leiegård hvor flere av mine klassekamerater bodde. Jeg finner også navnet Normannsløkka,, og det minnes jeg var navnet på den 7 mål store tomta til Karins pappa på Ensjø.
Idrettsarena I 1898 kjøpte Kristiania kommune vel 60 mål av løkken for å anlegge en idrettsbane, Bislett stadion som ble hevet rundt 15 meter. Initiativtaker var Martinus Lørdahl, som har fått sitt navn knyttet til plassen på nordsiden. Hovedbygningen i Pilestredet 60 ble revet for å gi plass til Bislett bad i 1920. Bislett stadion åpnet på den tidligere teglverkstomta i 1907/1908 med tribuner og sportshus i tre. Den første stadion ble ombygget og klubbhus bygget ferdig i 1922. Nye tribuner med plass til 20’ tilskuere ble bygget i 1938.
Fra krigens dager har det vært hovedarena for friidrett og skøyter og også benyttet til fotball kamper. Skøyter var kanskje de mest populære stevner, som toppet seg med OL i 1952 hvor Hjallis tok tre gullmedaljer. Han har ellers tatt tre VM og i EM tre gull og to sølv. Det er på Bislet satt totalt 14 verdensrekorder: Sammenlagt, 3-, 5-, og 10.000 m. I 50-åra var nyttårsløpene veldig populære. Skøytebanen ble nedlagt i 1988.
Rundt årtusenskiftet ble hele det olympiske anlegget fra 1952 revet. Nye Bislett stadion sto ferdig i 2005 med en tribunekapasitet på 15 000-17 000 tilskuere, alt etter hvilken type arrangement som avvikles. Innendørs er det 545 m oppvarmet løpebane (2 baner) og en oppvarmet sprinthall med 60 m baner og lengdegrop.
Som friidrettsarena har Bislett også vært en av verdens ledende baner. I alt 61 offisielle verdensrekorder er satt her (per 2021, inkl. tangeringer). De norske rekordene ble satt av Sverre Strandli (to sleggerekorder), Terje Pe dersen (to spydrekorder, bl.a. 91,72 m i 1964), Grete Waitz (to 3000 m-rekorder), Ingrid Kristiansen (5000 m og 10 000 m), Trine Hattestad (69,48 m i spyd 2000) og Karsten Warholm på 400 m hekk i 2021. Av andre berømte rekorder kan nevnes Ron Clarke på 10 000 m 1965 (27.39,4), Sebastian Coe på 800 m 1979 (1.42,33) og Haile Gebreselassie på 10 000 m 1997 (26.31,32). Under friidretts-EM 1946 ble Godtfred Holmvang mester i tikamp. Bislet Games er arrangert siden 1966 , fra 1998 som en del av Golden League, nå Diamond League.
Det har også vært konserter her, bl.a. med Benny Goodman i 1950 og Leonard Cohen i 2008.
Utenfor Bislet finner vi statuer av Hjallis, Kupper’n og Grete Waitz
Bislet bad åpnet i 1920 med byens første svømmehall 16 2/3 m. Kommunen solgte Bislet bad i 2004; restaurert og gjenåpnet 2007. Foran badet står skulpturen «Etter badet» av Anders Svor, oppstilt 1920. Gymnastikktimer på badet og på Lillebislet
Øl og tobakk Conrad Langaard drev sin tobakksfabrikk i Pilestredet fra 1871. Rundt 1900 var firmaet blitt landets største i sitt slag med ca. 400 ansatte med bl.a. sigaretten «Frisco» røyketobakkene «Karvet Blad». Fabrikken ble nedlagt i 1988. Ikke langt unna var også tobakksfabrikkene Fredrik Jebe & Co og ikke minst Tiedemann med virksomhet helt fra 1730. Virksomheten kom til strøket i 1898 og ble der fram til 1970 da den ble flyttet til Ensjø, og produksjonen ble nedlagt i 2008.
Frydenlunds bryggeri ble startet av Mads Langaard, eldre bror av Conrad, i 1859. Frydenlund registrerte initialene ML sammenstilt som landets første varemerke. Frydenlund og Schou slo seg sammen i 1962 og ble en del av Nora industrier i 1978. Da Schou ble nedlagt i 1981 ble Frydenlund sammensluttet med Ringnes, og fra 1988 het firmaet bare Ringnes AS. Produksjonen ved Bislet opphørte i 1995. Nå holder Oslo Met til på området.
Oslo Vestre Frikirke ble bygget i 1920, nordisk nybarokk / nyrenessanse. Den Evangelisk Lutherske frikirke ble dannet i 1878 med en kirke i Lakkegata (I dag Oslo Østre Frikirke). Kirken ble delt i 1920 da Bisletkirken ble bygd.
Homansbyen er et strøk i bydel Frogner i Oslo, langs Josefines gate og Oscars gate mellom Uranienborgveien og Pilestredet. Det har siden 1978 vært regulert til spesialområde bevaring, og ble etter det et populært boligstrøk. Mange av bygningene i området er fra andre halvdel av 1800-tallet. Strøket er oppkalt etter brødrene Homan. Brødrene kjøpte i 1853 løkka Frihedssæde, med hovedbygning der Kristelig Gymnasium nå ligger. Brødrene kjøpte også i 1854 deler av løkka Frydendal (bak slottet). Det ble lagt en føring ved kjøpet av sistnevnte løkke om at bygninger som ble oppført der ikke måtte sperre utsikten fra Slottet. Området var planlagt til annet bruk av kong Carl Johan. Byggevirksomheten begynte i 1858, og det ble solgt ferdige hus med opparbeidet hage. først byggeområdet var langs Josefines gate (Oscar I’s dronning) til Hegdehaugsveien, samt Gustavs gate og deler av Oscars gate til Uranienborgveien. Villaene var romslige og gjerne i to etasjer. Det var nok mest for bemidlede folk, og av titler finner vi direktører, byggmestre, rektorer, advokater osv. Josefines gate 13 (bygget 1860) sies å være Homansbyens fineste villa i fransk nygotikk med rundt hjørnetårn med spir inspirert av Loiredalens slott. Den videre utbygging fulgte bestemmelser som sikret at både hus og hage føyde seg inn i en enhetlig plan. Området ble på den måten sikret en arkitektonisk utforming som var helt uvanlig på den tiden, Villaene er individuelle med stilelementer snart fra gotikken, snart fra den mauriske bygningskunst, men allikevel med et helhetspreg – iallfall sett med ettertidens øyne.
Homansbyen holdt på å bli totalt forandret i 1960-åra, da det var en av kandidatene til utbygging av flere boliger i indre by. Man hadde allerede før krigen planlagt en gjennomfartsåre i dette første byggeområdet, og da ville riving av flere villaer vært nødvendig. Krigen satte en stopper for den planen, og etter hvert gikk man også bort fra tanken om boligbygging i Homansbyen. Etter at det ble regulert som spesialområde bevaring i 1978 blomstret strøket opp som boligstrøk. En del av villaene har også blitt ombygd til kontorer. Hagen i J’sgt.21 har blitt Josefines park.
Bokken Lasson (Caroline 1871-1970) står med sin lutt på hjørnet av H.vn. og Osc.gt. Hun var utdannet klassisk sangerinne, , men ble fanget av kabaretkunsten. I 1912 grunnla hun Chat Noir sammen med Vilhelm Dydvad, som hun senere giftet seg med. Hun var døpt Caroline. Som barn kalte moren henne vesle pjokken. Småsøsterne oppfattet det som Båkken, og det ble hengende ved henne. Hun var datter av Regjeringsadvokat Christian Lasson, som hadde 11 barn. De bodde i Grønnegate og førte et åpent hus. Den kunst- og kulturinteresserte Lasson gjorde stedet til et av byens kulturelle tyngdepunkt, som ble hyppig besøkt av tidens kjente malere, komponister og for fattere. Søster til Bokken, Oda (Othilia) ble gift med Christian Krohg, søster Sophie med Holger Drachman, søster Alexandra med Fritz Thaulow, søster Emilie med lege Axel Thoresen, og hennes oldebarn Emilie er en av Kristins beste venner.
Brannen i H.vn.32 den 6.nov. 1938 var en av Oslos verste brannkatastrofer. 29 mennesker omkom da det brøt ut en eksplosjonsartet brann under en fest i Andersons fotoatelier, som lå i loftsetasjen. Til festen var det pyntet med dekorasjoner av papir og bomull, som tok fyr. Grunnet panikken som oppstod, kom ikke folk seg ut av dørene til trappen, da disse slo innover. Fire kastet seg også ut og ble drept. Lille Kåre hørte om dette og ble skremt da han hørte at noen av de som hoppet ut, traff smijernstakittet i forhaven og ble spiddet. Loftsetasjen ble ikke gjenoppbygd slik den hadde vært, men bygget som en ny etasje i en avvikende stil i forhold til resten av bygget.
Tante Margit i H.vn.28 - Asbjørn La France
I Lorrys lokaler har det vært restaurant siden 1870-tallet. Før 1900 var det vinutsalg i lokalet. 1940 ble navnet Lorry lansert. Lorry ble lenge regnet som «brun», et sted som serverte øl og mat som mettet, til forskjell fra «hvite» restauranter som hadde hvite duker. Lokalet ble restaurert etter brann i 1998.
Byvandring Bislett og Homansbyen
også med Bisletbekken og byens andre bekker, med Bislett teglverk og stadens tidligere, tallrike teglverk.
Stensparken ble opparbeidet omkring forrige århundreskiftet på et ca. 50 dekars areal fra høydene Blåsen og Korpehaugen sydover. Før het området Natmandshaugen, men fikk da nytt navn etter Sten gård. Natmanden (tidl. også benevnt rakker. Han raket sammen folks etterlatenskaper) var en person som utførte arbeid med tømming av utedoer og latriner i bymessige strøk. Han ble kalt nattmann fordi arbeidet ofte ble utført om natten for å ikke sjenere innbyggerne. Han kastrerte hester, slo i hjel og flådde hester, tok seg av bortkjøring og nedgraving av kadavre av hester, selvdøde dyr og feide piper. Håndtering av døde hester var skambelagt og kjøttet ble lenge ikke betraktet som akseptabel menneskemat. Den sørlige delen ble brukt til komposthaugene, og det kom en kraftig stank fra området. Nattmannen bodde selv omtrent der Fagerborg kirke ble reist i 1903. Pilestredet har fått navn etter piletrærne som sto langs deler av veien. Tidligere var gaten kalt Rakkerstrædet eller Natmandsveien. Natmandstjenesten ble opprettet i Christiania på 1600-tallet. Han fikk bolig og hovedkvarter der hvor Rikshospitalet holdt til.
Christiania Pudretfabrik ble opprettet i 1865 i Lakkegata 65. Der ble bøtteinnholdet blandet med kalk og torvstrø så det ble et tørt produkt (poudrette (fr.) = pudder). Pudrett ble benyttet til gjødsel, bl.a. på jordene i Rygge. Ditt var jernbanen lagt i 1879, og den kunne da i retur til hovedstaden ta med melk fra VærneKloster Melkefabrikker. Ferdigstilling av parken gikk tregt og var ikke ferdig før 1943. Blåsen er et trigonometrisk punkt 80 moh. Undere Blåsen og resten av Stensparken ble det bygget et tilfluktsrom i 1962. I skråningen mot Pilestredet har kommunen lagt til rette for etablering av en blomstereng med et stort og sjeldent mang fold. Friluftservering på nedsiden av knausen.
Fagerborg kirke – nyromansk og nygotisk karakter, men filtrert gjennom jugendstilens oppmyknede former og materialbruk. Kirkens ytterdører er utført i en nasjonalromantisk middelalderinspirert stil, og er regnet som en av byens vakre kirker med sitt elegante tårn, sine harmoniske, fine linjer og med den lyse steinen i veggene - østfoldgranitt. Innviet i 1903, og den koste kommunen 308.000 kr.
Pissoaret som står i det sørvestre hjørnet mot Sporveisgata ble oppført i funkisstil i 1937. Det var lenge kjent som et sjekkested for homofile. Under kulturminneåret 2009 ble pissoaret fredet.
Norabakken har fått sitt navn etter sammen firma, som holdt til vis a vis kirken. Der lå også Kristiania Brødfabrikk med en kapasitet på 24 000 bød på 8 timer.
Sporveisgata fikk sitt navn etter Kristiania Sporveiselskab, som her hadde sine staller og vognhall fra 1880. Videre bortover lå Hegdehaugen skole (nå Deutsche Schule Max Tau fra 1998) og Rosenborg kino, som ble stengt i 1980. Litt lenger opp i Bogstadveien lå Rosenborg teater, som fikk navnet Gamle Rosenborg, men stengt i 1945. Kåregutt var på trylleforestilling med Arnardo i de lokalene sammen med tant Emily etter krigen.
Laura Gundersens gate – oppkalt etter skuespilleren L.G. († 1898) som var stjerne på Christiania Theater.
Bislet var en byløkke på 37 mål. Den lå ved middelalderveien mellom Gamle Aker kirke og Frogner hovedgård, og navnet Bisaalit tyder på at det har vært et bevertningssted. Det ble etablert et teglverk på Bislett da det ble stor etterspørsel etter teglstein særlig i forbindelse med da Vestre Aker kirke, Gaustad sykehus og St. Olavs domkirke ble bygget omtrent samtidig på midten av 1850-tallet. Det var av middels størrelse og tok ut sin leire fra bekkefaret til Bisletbekken.
Bisletbekken starter ved Berg gård og renner over Adamstuen forbi Bislet mot Tullinløkka og Studenterlunden hvor det var myrområder før den dannet et delta øst på Rådhusplassen. Eidsvold plass ble drenert i 1860. Bekken ble lagt i rør fra Bislet i 1860 og fra Ullevål i 1893. Bekken er vannrik, og det har vært flomproblemer både før og etter rørlegging.
Hoffseelven begynner ved Hoff gård der Holmenbekken og Makrellbekken løper sammen nedenfor Smestaddammene og munner ut i Bestulkilen. Makrellbekken begynner i sør østre del av Voksenåsen som Besserudbekken, rant gjennom det tidligere Besserudtjernet, videre etter hvert som Makrellbekken, som markskille mellom gårdene Holmen - Huseby - Voksen - Skøyen. Holmenbekken kommer fra Øvresetertjern som Styggedalsbekken, får med seg Skådalsbekken fra Frønsvollmyrene og heter Holmenbekken nede på Holmen flata. Videre i dette vassdraget var det tre isdammer: Holmendammen og øvre og nedre Smedstaddam. Disse dammene ble anlagt for isskjæring omkring århundreskiftet 18-1900.
Ilabekken, har hatt flere andre navn, starter på Korsvoll mot Voldsløkka gjennom Iladalen og ut i Akerselva. Den ble lagt i rør opp til Nordre Gravlund i 1892.
Frognerbekken kommer fra Sognsvann som renner ut i Bestumkilen. Ovenfor tilløpet av Gaustadbekken het den Sognvannsbekken. Begge Frognerdammene er anlagt for isskjæring.
Torshovbekken kommer fra Tonsenhagen, under Ring 3 ved Muselunden og videre i rør under Torshovdalen, Sofienbergparken, Schous plass og ut i Akerselva ved Nybrua. Den har det største tilløp til Akerselva nedenfor Maridalsvannet. På Schous plass var det en dam som ble fylt opp og parklagt i 1887. Før det var det en populær skøytebane for ungene i strøket.
Tøyenbekken eller Grønlandsbekken, Lortbekken kommer fra et oppkomme ved Dælenenga og munner ut i Bjørvika. Tøyenbekken er også navn på en gate.
Hovinbekken kommer fra Lillomarka og renner ut i Bjørvika. I middelalderen het den Nonnebekken eller Klosterbekken da den rant ut ved Nonneseter kloster (kryss Schwei gaardsgate x Grønlandsleret/Oslogate). Andre navn er også benyttet. Almedalsbekken, Borrebekken, Brobekk, Økernbekken, Hasla. Det var flere teglverk langs bekken mellom Jordal og Økern (Jordal teglverk, Hovin Teglverk (nå Teglverket skole)). Lenger opp var det også isproduksjon. Bekken er nå åpnet på flere steder og blitt parkområde. Bekken rant også over tomta til min svigerfar i Gladengveien 7, og der måtte han punge ut for å lukke bekken.
Teglverk Teglproduksjon kom i gang på 1200-tallet i Norge. Oslodalen er en av landets rikeste leirområder. På mange steder i Oslo ligger leira i 50-70 meters dybde og i stor bredde. Partiklene i Oslo-leira stammer fra om kringliggende fjell i gneis og granitt som under istiden ble knust av den enorme vekten av is massene.
Håkon 5. laget et teglbrenneri øst for byen, trolig til bygging av Mariakirken. Det har også vært teglbrenneri i Maridalen (brev 1335). I 1810 er det registrert fem teglverk: Sollerud, Mellom og Nedre Foss, Nes i Maridalen og Hasle. Tilveksten var størst i andre halvdel av 1800. Alle er nå nedlagt. I en oversikt er det listet opp 32 teglverk i nåværende Oslo på 1800-tallet: Ensjø – Svendengen – Jordal – Bryn – Lilleberg – Høyenhall – Nygaard – Hovin - Ensjø – Normannsløkka – Kristiania (Alna) – Bislett – Akers – Bentse – Bjølsen – Bredtvedt – Dælenenga – Hasle- Haugens (Sannerbrua) – Haugerud – Holmbo – Lillo – Munkehagen (Ko nowst) – Nes – Regineborg (M.vn.64) – Ris – Schjerdens (Pilestr38) – Sollerud - Schultzehagen (M.vn.29) – Småvolden (Tveten) – Teisen – Valle (Helsfyr)
Mange teglverk har satt spor etter seg i geografien. Det er ofte utgravde områder og bratte skrenter. Vi ser sårene i naturen på Jordal, på Myraløkka (Bentse), nord for Sannerbrua (Haugens) og andre steder. Regineborg teglverk hadde adresse M.vn.64. Der er det nå et helt kvartal med leiegård hvor flere av mine klassekamerater bodde. Jeg finner også navnet Normannsløkka,, og det minnes jeg var navnet på den 7 mål store tomta til Karins pappa på Ensjø.
Idrettsarena I 1898 kjøpte Kristiania kommune vel 60 mål av løkken for å anlegge en idrettsbane, Bislett stadion som ble hevet rundt 15 meter. Initiativtaker var Martinus Lørdahl, som har fått sitt navn knyttet til plassen på nordsiden. Hovedbygningen i Pilestredet 60 ble revet for å gi plass til Bislett bad i 1920. Bislett stadion åpnet på den tidligere teglverkstomta i 1907/1908 med tribuner og sportshus i tre. Den første stadion ble ombygget og klubbhus bygget ferdig i 1922. Nye tribuner med plass til 20’ tilskuere ble bygget i 1938.
Fra krigens dager har det vært hovedarena for friidrett og skøyter og også benyttet til fotball kamper. Skøyter var kanskje de mest populære stevner, som toppet seg med OL i 1952 hvor Hjallis tok tre gullmedaljer. Han har ellers tatt tre VM og i EM tre gull og to sølv. Det er på Bislet satt totalt 14 verdensrekorder: Sammenlagt, 3-, 5-, og 10.000 m. I 50-åra var nyttårsløpene veldig populære. Skøytebanen ble nedlagt i 1988.
Rundt årtusenskiftet ble hele det olympiske anlegget fra 1952 revet. Nye Bislett stadion sto ferdig i 2005 med en tribunekapasitet på 15 000-17 000 tilskuere, alt etter hvilken type arrangement som avvikles. Innendørs er det 545 m oppvarmet løpebane (2 baner) og en oppvarmet sprinthall med 60 m baner og lengdegrop.
Som friidrettsarena har Bislett også vært en av verdens ledende baner. I alt 61 offisielle verdensrekorder er satt her (per 2021, inkl. tangeringer). De norske rekordene ble satt av Sverre Strandli (to sleggerekorder), Terje Pe dersen (to spydrekorder, bl.a. 91,72 m i 1964), Grete Waitz (to 3000 m-rekorder), Ingrid Kristiansen (5000 m og 10 000 m), Trine Hattestad (69,48 m i spyd 2000) og Karsten Warholm på 400 m hekk i 2021. Av andre berømte rekorder kan nevnes Ron Clarke på 10 000 m 1965 (27.39,4), Sebastian Coe på 800 m 1979 (1.42,33) og Haile Gebreselassie på 10 000 m 1997 (26.31,32). Under friidretts-EM 1946 ble Godtfred Holmvang mester i tikamp. Bislet Games er arrangert siden 1966 , fra 1998 som en del av Golden League, nå Diamond League.
Det har også vært konserter her, bl.a. med Benny Goodman i 1950 og Leonard Cohen i 2008.
Utenfor Bislet finner vi statuer av Hjallis, Kupper’n og Grete Waitz
Bislet bad åpnet i 1920 med byens første svømmehall 16 2/3 m. Kommunen solgte Bislet bad i 2004; restaurert og gjenåpnet 2007. Foran badet står skulpturen «Etter badet» av Anders Svor, oppstilt 1920. Gymnastikktimer på badet og på Lillebislet
Øl og tobakk Conrad Langaard drev sin tobakksfabrikk i Pilestredet fra 1871. Rundt 1900 var firmaet blitt landets største i sitt slag med ca. 400 ansatte med bl.a. sigaretten «Frisco» røyketobakkene «Karvet Blad». Fabrikken ble nedlagt i 1988. Ikke langt unna var også tobakksfabrikkene Fredrik Jebe & Co og ikke minst Tiedemann med virksomhet helt fra 1730. Virksomheten kom til strøket i 1898 og ble der fram til 1970 da den ble flyttet til Ensjø, og produksjonen ble nedlagt i 2008.
Frydenlunds bryggeri ble startet av Mads Langaard, eldre bror av Conrad, i 1859. Frydenlund registrerte initialene ML sammenstilt som landets første varemerke. Frydenlund og Schou slo seg sammen i 1962 og ble en del av Nora industrier i 1978. Da Schou ble nedlagt i 1981 ble Frydenlund sammensluttet med Ringnes, og fra 1988 het firmaet bare Ringnes AS. Produksjonen ved Bislet opphørte i 1995. Nå holder Oslo Met til på området.
Oslo Vestre Frikirke ble bygget i 1920, nordisk nybarokk / nyrenessanse. Den Evangelisk Lutherske frikirke ble dannet i 1878 med en kirke i Lakkegata (I dag Oslo Østre Frikirke). Kirken ble delt i 1920 da Bisletkirken ble bygd.
Homansbyen er et strøk i bydel Frogner i Oslo, langs Josefines gate og Oscars gate mellom Uranienborgveien og Pilestredet. Det har siden 1978 vært regulert til spesialområde bevaring, og ble etter det et populært boligstrøk. Mange av bygningene i området er fra andre halvdel av 1800-tallet. Strøket er oppkalt etter brødrene Homan. Brødrene kjøpte i 1853 løkka Frihedssæde, med hovedbygning der Kristelig Gymnasium nå ligger. Brødrene kjøpte også i 1854 deler av løkka Frydendal (bak slottet). Det ble lagt en føring ved kjøpet av sistnevnte løkke om at bygninger som ble oppført der ikke måtte sperre utsikten fra Slottet. Området var planlagt til annet bruk av kong Carl Johan. Byggevirksomheten begynte i 1858, og det ble solgt ferdige hus med opparbeidet hage. først byggeområdet var langs Josefines gate (Oscar I’s dronning) til Hegdehaugsveien, samt Gustavs gate og deler av Oscars gate til Uranienborgveien. Villaene var romslige og gjerne i to etasjer. Det var nok mest for bemidlede folk, og av titler finner vi direktører, byggmestre, rektorer, advokater osv. Josefines gate 13 (bygget 1860) sies å være Homansbyens fineste villa i fransk nygotikk med rundt hjørnetårn med spir inspirert av Loiredalens slott. Den videre utbygging fulgte bestemmelser som sikret at både hus og hage føyde seg inn i en enhetlig plan. Området ble på den måten sikret en arkitektonisk utforming som var helt uvanlig på den tiden, Villaene er individuelle med stilelementer snart fra gotikken, snart fra den mauriske bygningskunst, men allikevel med et helhetspreg – iallfall sett med ettertidens øyne.
Homansbyen holdt på å bli totalt forandret i 1960-åra, da det var en av kandidatene til utbygging av flere boliger i indre by. Man hadde allerede før krigen planlagt en gjennomfartsåre i dette første byggeområdet, og da ville riving av flere villaer vært nødvendig. Krigen satte en stopper for den planen, og etter hvert gikk man også bort fra tanken om boligbygging i Homansbyen. Etter at det ble regulert som spesialområde bevaring i 1978 blomstret strøket opp som boligstrøk. En del av villaene har også blitt ombygd til kontorer. Hagen i J’sgt.21 har blitt Josefines park.
Bokken Lasson (Caroline 1871-1970) står med sin lutt på hjørnet av H.vn. og Osc.gt. Hun var utdannet klassisk sangerinne, , men ble fanget av kabaretkunsten. I 1912 grunnla hun Chat Noir sammen med Vilhelm Dydvad, som hun senere giftet seg med. Hun var døpt Caroline. Som barn kalte moren henne vesle pjokken. Småsøsterne oppfattet det som Båkken, og det ble hengende ved henne. Hun var datter av Regjeringsadvokat Christian Lasson, som hadde 11 barn. De bodde i Grønnegate og førte et åpent hus. Den kunst- og kulturinteresserte Lasson gjorde stedet til et av byens kulturelle tyngdepunkt, som ble hyppig besøkt av tidens kjente malere, komponister og for fattere. Søster til Bokken, Oda (Othilia) ble gift med Christian Krohg, søster Sophie med Holger Drachman, søster Alexandra med Fritz Thaulow, søster Emilie med lege Axel Thoresen, og hennes oldebarn Emilie er en av Kristins beste venner.
Brannen i H.vn.32 den 6.nov. 1938 var en av Oslos verste brannkatastrofer. 29 mennesker omkom da det brøt ut en eksplosjonsartet brann under en fest i Andersons fotoatelier, som lå i loftsetasjen. Til festen var det pyntet med dekorasjoner av papir og bomull, som tok fyr. Grunnet panikken som oppstod, kom ikke folk seg ut av dørene til trappen, da disse slo innover. Fire kastet seg også ut og ble drept. Lille Kåre hørte om dette og ble skremt da han hørte at noen av de som hoppet ut, traff smijernstakittet i forhaven og ble spiddet. Loftsetasjen ble ikke gjenoppbygd slik den hadde vært, men bygget som en ny etasje i en avvikende stil i forhold til resten av bygget.
Tante Margit i H.vn.28 - Asbjørn La France
I Lorrys lokaler har det vært restaurant siden 1870-tallet. Før 1900 var det vinutsalg i lokalet. 1940 ble navnet Lorry lansert. Lorry ble lenge regnet som «brun», et sted som serverte øl og mat som mettet, til forskjell fra «hvite» restauranter som hadde hvite duker. Lokalet ble restaurert etter brann i 1998.