Etter bybrannen i 1624 da byen ble bygget opp på nytt innunder Akershus, ble de gamle byområdene lagt ut med jord til ladegård (jordbruksmarker) for garnisonen på Akershus festning. Områdene sør for Bispegata ble kalt Sørenga og områdene nordover kalt Nordenga.
Middelalderparkene
omfatter ruinene av Clemenskirken, Mariakirken og vannspeilet samt Minneparken (St.Hallvardkatedralen) og Oslo ladegård – til sammen 70 dekar.
Clemenskirken var sognekirke og ble bygget av stein tidlig på 1100-tallet. Forut for steinkirken var det to eldre kirker på stedet, antagelig bygd i tre. Steinkirken ble trolig oppgitt og jevnet med jorden etter reformasjonen 1536. Ruinene lå i mange år skjult av Loengbrua, men denne ble revet etter åpningen av 1995. Ruinene er deretter frilagt.
Nicolaikirken
finnes det lite igjen av. Restene av den ble fjernet da Smaalensbanen ble bygget. Den lå ca. 80 m meter sydvest for Clemenskirken og var trolig en liten langstrakt kirke (halvparten av Clemenskirken), kanskje bygget av tegl på en grunnmur av naturstein. Kirken var muligens sognekirke for strøkene sør- og østover, Bekkelaget og Nordstrand. Det er mange Nikolai- og Mariakirker i Norge, bl.a. de to søsterkirkene fra 1100-tallet på Hadeland.
Mariakirken
ble trolig først bygget som en liten trekirke rundt 1000-tallet. 100 år senere ble det bygget en enskipet steinkirke, etter hvert med et vesttårn. En større ombygging på 1200-tallet ga kirken et nytt gotisk kor, og etter den store ombyggingen på 1300-tallet ble den bygget opp i tegl, utvidet mot vest med to store tårn og et nytt, stort korsformet kor. Den var da en av de største og mest praktfulle kirker i Norge (nr.3). Svenskene brant kirken i 1523, og etter reformasjonen ble den så forfallen at den vanskelig kunne repareres. Den ble revet i 1542. Mariakirken var helt fristilt fra kirkeorganisasjonen (og mer spesifikt fra Oslo-biskopen) fra 1308 og dens presteskap tilhørte den kongelige kapellgeistligheten, bare underlagt kongen. Foruten sin religiøse funksjon hadde den stor betydning som politisk institusjon og statsadministrasjon i tiden frem til reformasjonen. Kong Håkon V ga Mariakirkens folk verdslige rangstillinger og utnevnte i 1314 prosten til Norges rikes kansler. Dvs. han skulle være en av kongens fremste rådgivere, ta vare på riksseglet og stå for utferdigelsen av kongens brev, føre regnskap over kongens gods og inntekter og være kongens sendemann innenfor og utenfor riket. Her var Oslo blitt Norges hovedstad. Kirken eide også store jordegodser, som ga de geistlige gode inntekter.
Håkonshallen er en middelaldersk steinhall i Bergen, bygget under Håkon Håkonssons styre av Norge (1217–1263). Han bygde også en hall (470 m2) i Oslo, som hans barnebarn, Håkon V Magnusson (1299-1319), benyttet. Håkon V satset nok mer på å bygge ut Akershus, som han påbegynte byggingen av. Kongeborgen i Oslo lå på et lite høydedrag rett bak Mariakirken. Det var et monumentalt anlegg omgitt av en kraftig, forholdsvis høy (5 m ?) ringmur. Innenfor lå den store steinhallen og noen flere bygninger, også av tømmer.
Bjørvika
(norrønt bæjarvik = byvika) Strandlinjen for 1000 år siden gikk fra vannet i Middelalderparken, Grønlandsleret i nord og Dronningen gate i vest.
Kong Inge Krokrygg falt i et slag her på Bjørvika mot Håkon Herdebrei 1161 og det var et slag på isen også i 1200 da kong Sverre slo tilbake angrep fra en bondehær med deltakere fra Svinesund til Telemark.
Bjørvika var tilfrosset til langt ut på 1800-tallet, og det var årlig travløp her. Skøyteløp ble arrangert ved Vippetangen. Der løp og danset Axel Paulsen (1855-1938 kfr. Dobbel Axel, uoffisiell verdensrekord på 5000 m med 11.11.00 i samløp med Fridtjof Nansen i 1880). Bjørvika ble på 1800-tallet bygget ut med kaianlegg og havnefunksjoner. Her holdt også Køla-Pålsen (kullimportør H.A.H. Paulsen) til. Han var en av byens rikeste menn og hadde en skarp replikk, og mange skrøner og vitser er tilegnet ham. Hans bedrift lå på Paulsenkaia fram til 1899, der Munchmuseet nå er.
En modell av det gamle Bjørvika står på Oslo Bymuseum. Det foreligger planer om å gjenoppbygge brygge, sjøboder og naust ved vannspeilet – og et fullverdig gårdstun ved gamle Oslo torg.
Bjørvikatunnelen
Del av Operatunnelen Åpnet i 2010. 1100 m lang. (Med tilstøtende tunneler samlet 16 km) Tre kjørefelt i hver retning. Ca 700 m er en senketunnel av prefabrikerte seksjoner (112 x 27 x 10) som ligger på bunnen med taket ca 10 m under havoverflaten. Fire 40 m høye luftetårn. Festningstunnelen har egne luftetårn på Filipstad. Tunnelen går under broen mellom Sukkerbiten og fastlandet..
Sørenga
Etter bybrannen i 1624 da byen ble flyttet, ble det gamle byområdet lagt ut til jordbruk for ladegården. Området nord for Bispeallmenningen ble kalt Nordenga og sydover kom Sørenga. NSB kjøpte Sørenga i 1860, og da Smaalensbanen kom i 1870-åra, ble ruinene av Nicolaikirken fjernet. Lokomotivverkstedet til NSB ble oppført i 1893. Loelvas nedre løp fra Kværner til Bjørvika ble i 1922 ført i kulvert gjennom Ekebergåsen sydover til Kongshavn. Smaalensbanen ble da flyttet til det gamle elveløpet. NSBs reparasjonsverksted Borgen ble bygd på Sørenga i 1923, og det er nå revet i forbindelse med bygging av Follobanen. Bydelen Sørenga er den gamle Sørengkaia og Sørengutstikkeren som ble bygd i perioden 1961-71. Bydelen på 35 mål er nå bygget ut med 746 leiligheter. Første innflytting var i 2011. Sørenga sjøbad ble åpnet i 2015. Det er en flytende park på 5 mål og har et 200 m2 basseng med renset sjøvann og et 50 langt åpent basseng med 8 baner, stupetårn og rekreasjonsområde. Ved sjøbadet ligger også en flytende sauna. Det går en grønn akse gjennom boligområdet. På takene er det også grønne terrasser.
Når Bjørvika blir ferdig utbygget, vil det nye strøket ha ca. 5000 boliger og 20.000 arbeidsplasser. Bjørvika skole (1 – 10) er planlagt ferdigstilt i 2023.
Sukkerbiten
er en øy som først hadde navnet Snelda (3,7 mål) og var enden på Bjørvikautstikkeren. En bygning som sto der ble kalt sukkerbiten og ble brukt av bryggesjauerne, trolig til kaffepauser. Bygget var opprinnelig administrasjonshus for Nyland verksted. Huset ble revet i 2010. I 2006 var det mange innspill om utvikling av øya for et variert kunst- og kulturliv. Kulturrådet bevilget penger og Snøhetta satte i gang. Diskusjonen går i dag fortsatt høyt om bruken av stedet.
Munchmuseet
Edvard Munch døde i 1944 81 år gammel. Han testamenterte hele sin kunstneriske produksjon og litterære arbeider til Oslo kommune: 1100 malerier, 15.500 grafiske blad, 4700 tegninger, trykkplater og noen skulpturer. Dette utgjør mer enn halvparten av Munchs produksjon.
Allerede i 1927 var Munch inne på tanken om et Munch-museum i samtaler med direktøren i Nasjonalgalleriet, Jens Thiis. I 1946 besluttet Oslo kommune å bygge et slikt museum. I mai 1963 åpnet museet dørene på Tøyen. Det ble noe utvidet i 1994. I 2013 ble endelig plasseringen av det nye museum vedtatt.
Det gamle museum har de senere år hatt i underkant 200.000 besøkende årlig og 7-800 omvisninger omvisninger for rundt 18.000 deltakere hvorav 10.000 unge. Museet har samarbeid med en rekke institusjoner og utstillinger utenlands. I 2018 f.eks. i Tokyo med 690.000 besøkende, i New York 108.000 osv.
Arkitektkontoret Estudio Herreros. Byggestart september 2015, grunnsten nedlagt oktober 2016, og deretter ble råbygget reist med glidestøp i løpet av en måned. Det åpnes for publikum høsten 2020. Verdens største museum tilegnet én kunstner. 13 etasjer - 58 m høyt - 26 313 m2 - 11 utstillingssaler.
Operaen
er bygget på tomta til Nylands verksted, som omkring 1900 var Norges største verft med over 1000 ansatte. Den Norske Opera ble grunnlagt i 1957 med Kirsten Flagstad som første sjef og fra 1959 med tilhold i det gamle Verdensteatret, senere Folketeatret.
Det har vært tidligere anløp til å bygge operahus, i 1917, på tyvetallet og i 1946. Snøhetta vant arkitektkonkurransen til nytt operahus i 2000. Byggearbeid begynte i 2003 og åpningsforestillingen var 12. april 2008. Det var mye strid om plasseringen og kostnader. Det ble sagt at hvert besøk i operaen kostet staten 2000 kr. Plassering var først ved Vestbanen, men min nabo Anne fikk løst den gordiske knuten og lagt det til Bjørvika. Kostnadsrammen var i 1999 3,3 mrd.kr, ved byggestart oppjustert til 4,4 mrd.kr og endte på 4,2 mrd.kr.
Besøket har vært godt. Ved ettårs-jubileet hadde 1,3 mill. mennesker vært innom huset. Bygningen har fått mange priser (11) og er nå fredet. Gulvflaten er på38 500 m2 fordelt på 1100 rom, hvorav to store saler med hhv 1358og 400 sitteplasser. Der er tak, utvendig og innvendig kledning av italiensk marmor. Innvendig er det også mye eik. Hovedsalen har Norges største lysekrone som veier 8,5 tonn med diameter 7m. I foajeen er det et «høydefastmerke» til måling av landhevingen i Norge (5,1 mm/år og havøkning 1,8 mm/år i Oslo – landheving i Bergen 1,5 mm på Jæren minus ½ mm).
Deichman
Carl Deichman var en forretningsmann fra Porsgrunn som levde på 1700-tallet, i opplysningstida. I 1780, rett før han døde, testamenterte han boksamlingen sin på 6000 bøker til Christiania by sammen med 2000 Riksdaler til innkjøp av flere bøker. Allerede i januar 1785 åpnet Det Deichmanske Bibliothek i Rådhusgata 15, i Kathedralskolens bygning, og rektor Jacob Rosted (kfr. Rostedsgate) ble den første bibliotekar. Utlån startet. Senere ga flere nordmenn bokgaver, og samlingen vokste raskt. I 1802 ble det bestemt at samlingen skulle flyttes til skolebygningen og stilles opp sammen med skolens bibliotek. Slik var det fram til midt på 1800-tallet da det fikk egne lokaler og egen bibliotekar, Gerhard Magnus. Etter forrige århundreskifte gjorde Haakon Nyhuus Deichmanske bibliotek til et moderne folkebibliotek etter amerikanske forbilder. I hans periode som biblioteksjef, 1898 til han døde i 1913, ble boksamlingen tredoblet, han åpnet hyllene for publikum og bygget filialer rundt om i byen.
Det første vedtak om en egen bygning kom i 1878, men lokaliseringsdebatten varte og rakk. Hammersborg ble endelig valgt, men bygningsvedtak skjedde ikke før i 1922. Arkitekt Nils Reiersen vant med forslaget Ved monumentparken. Det var forsinkelser, pengemangel med byggestopp, én storstreik, og hovedbygget sto ferdig i 1932 med manglende vinduer og en uferdig sidefløy. Åpningen skjedde i august 1933.
I dag har Deichman, som det nå heter, 23 biblioteker over hele Oslo, og samlingen har vokst til over en mill. bøker, filmer, CD-er og annet materiell. Digitalt er der bl.a. 25’ lydbøker, 50’ filmer og 10’ e-boktitler. Det er 280 ansatte og et årlig utlån på rundt 2,5 mill. enheter. Det har også tatt tid for bygget i Bjørvika. I 2001 vedtok bystyret å bygge bibliotek ved Vestbanen. I 2009 byttet nasjonalmuseet og biblioteket plassering, og i 2013 ble bygging vedtatt. Så fulgte budsjettsprekk og forsinkelser. I 2015 ble prosjektet vurdert stanset. Åpningen skjedde i mars 2020.
Bygget har snaut 20’ brutto m2 i 5 etasjer med innskutte mesaniner pluss en underetasje. Det er et passivhus med 50% reduksjon i CO2-utslipp i forhold til dagens praksis. Lund og Hagem arkitekter og Atelier Oslo AS.
Bygget rommer langt mer enn papirbøker. Her er verksteder med symaskiner, 3D-printere og laserkuttere, der er lydstudio, musikkscener, kinosaler, gode rom for barn, kaffe og mat samt utstillinger og kunstverk. Her arrangeres bl.a. jevnlig datakurs for å komme i gang med PC, mobil og nettbrett.
Havnelageret
ble oppført 1916-20, arkitekt Bredo Berntsen. 9 etasjer (+2) med 32 000 m2 var den gang en av Europas største bygninger. Nordisk nybarokk med jugend-detaljer. Tysk marine brukte den til lager under krigen. Bygningen ble modernisert og bygd om til kontorer i 1982-5, og igjen betydlig oppgradert i 2003
Paleet
var en herskapelig bolig på eiendommen som er Fred. Olsens gate 6 i Oslo. Den ble oppført for kjøpmann og senere justisråd Christian Ancher i 1744–1745 med en andre byggeetappe i 1755–1758. Etter å ha fått store skader i en brann i 1942 ble bygget revet, og det er ingen synlige spor etter det. På eiendommen står et parkeringshus fra 1986 som har fått navn etter Paleet. Hagen ble åpnet for publikum for park, og av Paléhagen finnes det fortsatt en liten rest. Etter første byggetrinn hadde Paleet tre fløyer. I fløyen mot dagens Prinsens gate lå paradeleiligheten, og her var det også en monumental marmortrapp ut mot gårdsplassen. I andre byggetrinn ble vestfløyen mot dagens Fred. Olsens gate tilføyd, og dermed ble Paleet et lukket anlegg med en stor gårdsplass. Alle fire fløyer var oppført i én etasje. I 1773 overtok Bernt Anker huset etter faren, og Paleet ble et sentralt sted i byens selskapsliv. I 1801 skrev Anker et testamente der han ga bygningen til offentlig bruk, og etter hans død i 1805 tok kongen det over og brukte det når kongefamilien oppholdt seg i Christiania. Det var i denne perioden at navnet Paleet ble tatt i bruk. Huset ble etter en tid også bolig for stattholderen og visestattholdere i kongens fravær. I 1820 kom det en spesialfløy inne i gården. Det kongelige slott sto ferdig i 1848, og Paleet fikk da en ny funksjon som bolig eller mottagelsesrom for høyere hoff-funksjonærer. Kronprins Carl var visekonge og bodde der 1855-57. Fra 1898 til 1903 holdt Høyesterett til der, og etter dette ble det innredet offentlige kontorer i Paleet. I 1907 ble det innløst av staten og brukt til offentlige kontorer.
Børsen
ble etablert i 1819 og kom i nåværende bygnings nordfløy i 1928. To sidefløyer og en sørfløy ble bygget til i 1909-10, så det ble en gårdshage med fontene og en Merkur-statue. En ny børssal ble innredet i 1988 ved glassoverbygning av gårdshagen, og statuen ble satt utenfor.
Skippergata 3
bygget i 1837. Her har det vært serveringssted i 179 år helt til kafeen Grei ble stengt i 2016. Krovert Peter Svendsen Bekkekvold hadde en datter som het Amalie (den gang 19), hvori Henrik Wergeland ble forelsket i i 1838. Han bodde i en liten hytte over i Grønlien. Ofte tok han sin båt som raskeste vei til jobben (2. amanuensis ved U. Bibl. v/Chr.a. Torv) og satte gjerne årer eller seil hos kroverten. Der ble forholdet til hans utkårede startet. Amalie Sofie er for øvrig født og døpt i Moss. Penger fra Carl Johan 1839 etter at Nannestad kapellani røyk - og så giftermål, bolig Damstredet - 1840 landets første Riksarkivar – 1841 til Grotten. Amalie er mer enn noen godt besunget i norsk poesi og omtalt i Hasselnødder. Deres kjærlighet lever videre i Henriks dikt.
Revierstredet
er minne om et revier, en kanal, 12 m breed opp mot Christiania torg. Det ble påbegynt i 1632, men aldri realisert. Revier betyr eg. Strand, elvebredd (kfr. Revieraen).
Empirekvartalet
navn på den tidligere bebyggelsen i kvartalet mellom Akersgata, Apotekergata, Grubbegata og Hospitalgata, der høyblokken og Y-blokken i regjeringskomplekset senere ble reist. Anlegget, som bestod av fire bygninger, en trebygning og tre murbygninger, var landets første Rikshospital. Bygningene ble vurdert som særlig bevaringsverdige av de antikvariske myndigheter, men ble revet under kraftige protester i 1950- og 1960-årene.
Den eldste av bygningene, Militærhospitalet, stod ferdig i 1807, denne lå på hjørnet av Akersgata og Hospitalgata.
I 1883 flyttet Rikshospitalet til Pilestredet I 1890-årene tok planene om et nytt regjeringskvartal form. Disse forutsatte riving av Empirekvartalet, og det ble arrangert arkitektkonkurranse. 1906 stod den første fløyen av et stort H-formet kompleks, tegnet av Henrik Bull, ferdig. Men resten ble aldri realisert. I 1954 ble murbygningene revet. Den laftede trebygningen kunne demonteres, og enden av langfløyen ble tatt ned samme år. I 1962 ble også den resterende del av bygningen demontert og lagret på Folkemuseet med sikte på gjenreisning annet sted. En redningsaksjon ble satt i gang gjennom et samarbeid mellom Oslo Byes Vel og privatpersoner med Sofie Helene Wigert i spissen. Hun sikret seg eierrettighetene til materialene ved å utløse entreprenøren som hadde oppdraget med å rive Militærhospitalet og planla å bruke materialene til hyttebygging. Oslo Byes Vel bekostet antikvarisk demontering under Riksantikvarens ledelse. I 1983 kunne endelig bygningen tas i bruk igjen på Grev Wedels plass; den inneholdt i mange år bl.a. lokaler for Oslo Byes Vel, nå utleid til Forsvaret.
Dronningens gate 15
(hj. Dr.gt. – Tollb.gt). 7. oktober 1814 ble det første Storting samlet for å tilpasse grunnloven til unionen med Sverige. De møttes i Christiania lærde Skoles (Christiania Kathedralskole) auditorium. Justert grunnlov ble vedtatt og Carl XIII valgt til norsk konge 4. november 1814. Senere ble Stortinget samlet en gang hvert 3. år til den første hverdag i februar, og så varte sesjonen noen vårmåneder. I 1869 ble det vedtatt endret til årlig samling fra 1. hverdag i oktober. Her samlet Stortinget seg helt fram til 1854. Salen er bevart på Folkemuseet, men bygningen ble revet 1917 - til fordel for Hovedpostkontor.
Allerede i januar 1785 åpnet Det Deichmanske Bibliothek i Rådhusgata 15, i Kathedralskolens bygning.
Revet ble også hjørnegården Prinsensgate/Dronningens gate – Generalitetsgården – oppført 1714. I 1760 ble gården kjøpt av staten til embetsbolig for den kommanderende general og Generalitetskollegiet. I 1814 ble den avgitt til bruk for regjeringens kontorer, og Finansdepartementet flyttet inn. Etter denne tid ble den kalt Finansdepartementets gård. Denne bygningen står også på Norsk folkemuseum og huser nå Farmasihistorisk museum.
Krigsskolen
Tollbodgata 10 ble bygget i 1624 av kansler Jens Bjelke, noe ombygget i 1765 til nåværende form. Bernt Anker ga i 1802 gården til Krigsskolen. Under 2.verdenskrig holdt Hirden til her. En sabotasjeaksjon under krigen påførte bygningen betydelige skader. Krigsskolen flyttet ut 1969, og har senere holdt til i Linderud leir. Bygningen er nå Hærens representasjonshus og rommer også Forsvarets krigshistoriske avdeling og Forsvarets bibliotek. Forsvaret har nå lagt bygningen ut for salg.
Bankplassen
ble anlagt etter at festningen ble vedtatt nedlagt i 1815 og voller og glacis var fjernet i 1820-årene. Plassen ble et kulturelt sentrum da Christiania Theater ble anlagt i det sydøstre hjørne i 1837. I 1838 fikk Henrik Wergeland oppført sitt syngespill Campbellerne hvor han også fikk framført sin prolog Den første gang. Ved annen framføring sto Campbellerslaget som endte med slosskamper mellom de dansk-kulturelle (Welhaven) og de norsk-nasjonale (Wergeland) med seier til de siste. Etter tredje og siste oppførelse tjente Wergeland såpass mye at han kunne kjøpe seg et lite hus i Grønlien.
Det neste store teaterslaget sto i 1856 med Bjørnstjerne Bjørnson i spissen for kampen om å engasjere norske skuespillere. Det begrenset seg mest til pipekonserter denne gang. Samme år ble han direktør for teatret, og utviklingen gikk i ønsket retning. På dette teatret fikk også Peer Gynt sin uroppførelse med Edvard Griegs musikk i 1876. I 1899 ble Nationaltheatret innviet, og Christiania Theater ble revet for å gi plass til nybygget for
Norges Bank
Norges Bank ble opprettet i 1816 med hovedkontor i Trondhjem og avdelinger i Christiania, Bergen og Christiansand. Avdelingskontor i Christiania holdt de første årene til i leide lokaler, inntil det 1828 ble reist en egen bygning på Bankplassen 3. Riksarkivet holdt til her fra 1914 til 1978 etter at banken flyttet over gaten.
Ole Høiland greide i 1834 å bryte inn og stjele den svimlende sum av 64 100 speciedaler. Han rekognoserte, fikk se og memorerte nøkler, som han så filte til. Han var inne flere ganger, og måtte hjem og file på dirken før han til slutt kom helt inn i hvelvet. I 1896 ble det bestemt at hovedkontoret skulle flyttes fra Trondhjem til Christiania. I 1906 flyttet banken inn i nytt hovedkontor på Bankplassen. Den ble brukt av banken til 1986 da de flyttet inn i sitt nye bygg, som fyller et helt kvartal. Granittkolossen ble rehabilitert 1988–89. Museet for samtidskunst holdt til i bygningen 1990–2017, og det er nå på vei over til det nye Nasjonalmuseet.
Waisenhuset
I 1778 skjenket kong Christian VII Kongensgate 1 til Christiania Opfostringshus, eller Waisenhuset, som tok hånd om 25 foreldreløse barn av hvert kjønn. Det ble etter hvert et rent guttehjem. I 1918 ble hjemmet flyttet over til Store Ullevål gård og avviklet i 1978. Bygningen er fra 1638 og er fredet med et blått skilt på til minne om Waisenhuset. Det ankerske waisenhus, også opprettet i 1778, holdt til i Geitmyrsveien 19 mellom 1930 og 1960. Det var et hjem jeg husker som «Guttehjemmet».
Gamle logen
Frimurerne besluttet 1835 å reise en egen bygning; samtidig manglet byen et festlokale, og etter initiativ fra grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) kom det i stand et samarbeid mellom frimurerne og byens borgere om å reise en losjebygning, der festsalen samtidig skulle stilles til kommunens rådighet som representasjonslokale. Salen var lenge byens fremste fest- og konsertlokale. Bygningen ble overdratt til kommunen i 1862. Gamle Logen spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske kulturidentiteten på 1800-tallet. Blant kunstnerne som hadde sitt virke her, var Edvard Grieg, Henrik Ibsen, Ole Bull, Johan Svendsen, Halfdan Kierulf og Bjørnstjerne Bjørnson. På 1900-tallet hadde Filharmonisk Selskaps Orkester sin åpningskonsert her i 1909; blant utenlandske gjester som opptrådte her frem til 1940 var Louis Armstrong (2. november 1933) og Django Reinhardt (8. februar 1939).
Frimurerne leide der helt til 1894 da de flyttet til sitt nye hus ved siden av Stortinget. Under krigen holdt tyskerne til der, og etter krigen ble Logen brukt som rettslokale under prosessen mot Quisling. Fra 1947 hadde bryggesjauerne kantine og kontorer der inntil Oslo Sommeropera gjenåpnet festsalen i 1984.Bygningen og festsalen ble restaurert i 1988. Logebygningen er fredet og har et av Oslo Byes Vels blå skilt.
Engebret Café
ble etablert av Engebret Christophersen i 1857 og kom til Bankplassen i 1863. Bygningen er en bygård fra omkring 1760. Fløyen mot Kirkegata ble oppført 1814, påbygd til to etasjer i 1850-årene I mange år vanket her daglig en rekke av byens kunstnere, i første rekke scenekunstnerne fra Christiania Theater. Restauranten har i løpet av snart 150 år ikke gjennomgått noen vesentlige forandringer. Fra 1983 var restauranten midlertidig stengt som følge av byggearbeidene for Norges Banks nye hovedkontor, men gjenåpnet 1986 etter en omfattende restaurering. Etter at restaurant Blom ble nedlagt i 2005, er de gamle kunstnervåpenskjoldene som hang der, blitt hengt opp på veggene i Engebret. Foran restauranten står en statue av
Johannes Brun
(1832 – 90) etterkommer av biskop Johan Nordahl Brun (For Norge kiempers fødeland …), var en av de mest kjente skuespillerne ved Christiania Theater. Brynjulf Bergslien lagde en statue av ham i 1902, som sto bak Nationaltheatret. Den ble 1986 flyttet til Bankplassen.
Middelalderparkene
omfatter ruinene av Clemenskirken, Mariakirken og vannspeilet samt Minneparken (St.Hallvardkatedralen) og Oslo ladegård – til sammen 70 dekar.
Clemenskirken var sognekirke og ble bygget av stein tidlig på 1100-tallet. Forut for steinkirken var det to eldre kirker på stedet, antagelig bygd i tre. Steinkirken ble trolig oppgitt og jevnet med jorden etter reformasjonen 1536. Ruinene lå i mange år skjult av Loengbrua, men denne ble revet etter åpningen av 1995. Ruinene er deretter frilagt.
Nicolaikirken
finnes det lite igjen av. Restene av den ble fjernet da Smaalensbanen ble bygget. Den lå ca. 80 m meter sydvest for Clemenskirken og var trolig en liten langstrakt kirke (halvparten av Clemenskirken), kanskje bygget av tegl på en grunnmur av naturstein. Kirken var muligens sognekirke for strøkene sør- og østover, Bekkelaget og Nordstrand. Det er mange Nikolai- og Mariakirker i Norge, bl.a. de to søsterkirkene fra 1100-tallet på Hadeland.
Mariakirken
ble trolig først bygget som en liten trekirke rundt 1000-tallet. 100 år senere ble det bygget en enskipet steinkirke, etter hvert med et vesttårn. En større ombygging på 1200-tallet ga kirken et nytt gotisk kor, og etter den store ombyggingen på 1300-tallet ble den bygget opp i tegl, utvidet mot vest med to store tårn og et nytt, stort korsformet kor. Den var da en av de største og mest praktfulle kirker i Norge (nr.3). Svenskene brant kirken i 1523, og etter reformasjonen ble den så forfallen at den vanskelig kunne repareres. Den ble revet i 1542. Mariakirken var helt fristilt fra kirkeorganisasjonen (og mer spesifikt fra Oslo-biskopen) fra 1308 og dens presteskap tilhørte den kongelige kapellgeistligheten, bare underlagt kongen. Foruten sin religiøse funksjon hadde den stor betydning som politisk institusjon og statsadministrasjon i tiden frem til reformasjonen. Kong Håkon V ga Mariakirkens folk verdslige rangstillinger og utnevnte i 1314 prosten til Norges rikes kansler. Dvs. han skulle være en av kongens fremste rådgivere, ta vare på riksseglet og stå for utferdigelsen av kongens brev, føre regnskap over kongens gods og inntekter og være kongens sendemann innenfor og utenfor riket. Her var Oslo blitt Norges hovedstad. Kirken eide også store jordegodser, som ga de geistlige gode inntekter.
Håkonshallen er en middelaldersk steinhall i Bergen, bygget under Håkon Håkonssons styre av Norge (1217–1263). Han bygde også en hall (470 m2) i Oslo, som hans barnebarn, Håkon V Magnusson (1299-1319), benyttet. Håkon V satset nok mer på å bygge ut Akershus, som han påbegynte byggingen av. Kongeborgen i Oslo lå på et lite høydedrag rett bak Mariakirken. Det var et monumentalt anlegg omgitt av en kraftig, forholdsvis høy (5 m ?) ringmur. Innenfor lå den store steinhallen og noen flere bygninger, også av tømmer.
Bjørvika
(norrønt bæjarvik = byvika) Strandlinjen for 1000 år siden gikk fra vannet i Middelalderparken, Grønlandsleret i nord og Dronningen gate i vest.
Kong Inge Krokrygg falt i et slag her på Bjørvika mot Håkon Herdebrei 1161 og det var et slag på isen også i 1200 da kong Sverre slo tilbake angrep fra en bondehær med deltakere fra Svinesund til Telemark.
Bjørvika var tilfrosset til langt ut på 1800-tallet, og det var årlig travløp her. Skøyteløp ble arrangert ved Vippetangen. Der løp og danset Axel Paulsen (1855-1938 kfr. Dobbel Axel, uoffisiell verdensrekord på 5000 m med 11.11.00 i samløp med Fridtjof Nansen i 1880). Bjørvika ble på 1800-tallet bygget ut med kaianlegg og havnefunksjoner. Her holdt også Køla-Pålsen (kullimportør H.A.H. Paulsen) til. Han var en av byens rikeste menn og hadde en skarp replikk, og mange skrøner og vitser er tilegnet ham. Hans bedrift lå på Paulsenkaia fram til 1899, der Munchmuseet nå er.
En modell av det gamle Bjørvika står på Oslo Bymuseum. Det foreligger planer om å gjenoppbygge brygge, sjøboder og naust ved vannspeilet – og et fullverdig gårdstun ved gamle Oslo torg.
Bjørvikatunnelen
Del av Operatunnelen Åpnet i 2010. 1100 m lang. (Med tilstøtende tunneler samlet 16 km) Tre kjørefelt i hver retning. Ca 700 m er en senketunnel av prefabrikerte seksjoner (112 x 27 x 10) som ligger på bunnen med taket ca 10 m under havoverflaten. Fire 40 m høye luftetårn. Festningstunnelen har egne luftetårn på Filipstad. Tunnelen går under broen mellom Sukkerbiten og fastlandet..
Sørenga
Etter bybrannen i 1624 da byen ble flyttet, ble det gamle byområdet lagt ut til jordbruk for ladegården. Området nord for Bispeallmenningen ble kalt Nordenga og sydover kom Sørenga. NSB kjøpte Sørenga i 1860, og da Smaalensbanen kom i 1870-åra, ble ruinene av Nicolaikirken fjernet. Lokomotivverkstedet til NSB ble oppført i 1893. Loelvas nedre løp fra Kværner til Bjørvika ble i 1922 ført i kulvert gjennom Ekebergåsen sydover til Kongshavn. Smaalensbanen ble da flyttet til det gamle elveløpet. NSBs reparasjonsverksted Borgen ble bygd på Sørenga i 1923, og det er nå revet i forbindelse med bygging av Follobanen. Bydelen Sørenga er den gamle Sørengkaia og Sørengutstikkeren som ble bygd i perioden 1961-71. Bydelen på 35 mål er nå bygget ut med 746 leiligheter. Første innflytting var i 2011. Sørenga sjøbad ble åpnet i 2015. Det er en flytende park på 5 mål og har et 200 m2 basseng med renset sjøvann og et 50 langt åpent basseng med 8 baner, stupetårn og rekreasjonsområde. Ved sjøbadet ligger også en flytende sauna. Det går en grønn akse gjennom boligområdet. På takene er det også grønne terrasser.
Når Bjørvika blir ferdig utbygget, vil det nye strøket ha ca. 5000 boliger og 20.000 arbeidsplasser. Bjørvika skole (1 – 10) er planlagt ferdigstilt i 2023.
Sukkerbiten
er en øy som først hadde navnet Snelda (3,7 mål) og var enden på Bjørvikautstikkeren. En bygning som sto der ble kalt sukkerbiten og ble brukt av bryggesjauerne, trolig til kaffepauser. Bygget var opprinnelig administrasjonshus for Nyland verksted. Huset ble revet i 2010. I 2006 var det mange innspill om utvikling av øya for et variert kunst- og kulturliv. Kulturrådet bevilget penger og Snøhetta satte i gang. Diskusjonen går i dag fortsatt høyt om bruken av stedet.
Munchmuseet
Edvard Munch døde i 1944 81 år gammel. Han testamenterte hele sin kunstneriske produksjon og litterære arbeider til Oslo kommune: 1100 malerier, 15.500 grafiske blad, 4700 tegninger, trykkplater og noen skulpturer. Dette utgjør mer enn halvparten av Munchs produksjon.
Allerede i 1927 var Munch inne på tanken om et Munch-museum i samtaler med direktøren i Nasjonalgalleriet, Jens Thiis. I 1946 besluttet Oslo kommune å bygge et slikt museum. I mai 1963 åpnet museet dørene på Tøyen. Det ble noe utvidet i 1994. I 2013 ble endelig plasseringen av det nye museum vedtatt.
Det gamle museum har de senere år hatt i underkant 200.000 besøkende årlig og 7-800 omvisninger omvisninger for rundt 18.000 deltakere hvorav 10.000 unge. Museet har samarbeid med en rekke institusjoner og utstillinger utenlands. I 2018 f.eks. i Tokyo med 690.000 besøkende, i New York 108.000 osv.
Arkitektkontoret Estudio Herreros. Byggestart september 2015, grunnsten nedlagt oktober 2016, og deretter ble råbygget reist med glidestøp i løpet av en måned. Det åpnes for publikum høsten 2020. Verdens største museum tilegnet én kunstner. 13 etasjer - 58 m høyt - 26 313 m2 - 11 utstillingssaler.
Operaen
er bygget på tomta til Nylands verksted, som omkring 1900 var Norges største verft med over 1000 ansatte. Den Norske Opera ble grunnlagt i 1957 med Kirsten Flagstad som første sjef og fra 1959 med tilhold i det gamle Verdensteatret, senere Folketeatret.
Det har vært tidligere anløp til å bygge operahus, i 1917, på tyvetallet og i 1946. Snøhetta vant arkitektkonkurransen til nytt operahus i 2000. Byggearbeid begynte i 2003 og åpningsforestillingen var 12. april 2008. Det var mye strid om plasseringen og kostnader. Det ble sagt at hvert besøk i operaen kostet staten 2000 kr. Plassering var først ved Vestbanen, men min nabo Anne fikk løst den gordiske knuten og lagt det til Bjørvika. Kostnadsrammen var i 1999 3,3 mrd.kr, ved byggestart oppjustert til 4,4 mrd.kr og endte på 4,2 mrd.kr.
Besøket har vært godt. Ved ettårs-jubileet hadde 1,3 mill. mennesker vært innom huset. Bygningen har fått mange priser (11) og er nå fredet. Gulvflaten er på38 500 m2 fordelt på 1100 rom, hvorav to store saler med hhv 1358og 400 sitteplasser. Der er tak, utvendig og innvendig kledning av italiensk marmor. Innvendig er det også mye eik. Hovedsalen har Norges største lysekrone som veier 8,5 tonn med diameter 7m. I foajeen er det et «høydefastmerke» til måling av landhevingen i Norge (5,1 mm/år og havøkning 1,8 mm/år i Oslo – landheving i Bergen 1,5 mm på Jæren minus ½ mm).
Deichman
Carl Deichman var en forretningsmann fra Porsgrunn som levde på 1700-tallet, i opplysningstida. I 1780, rett før han døde, testamenterte han boksamlingen sin på 6000 bøker til Christiania by sammen med 2000 Riksdaler til innkjøp av flere bøker. Allerede i januar 1785 åpnet Det Deichmanske Bibliothek i Rådhusgata 15, i Kathedralskolens bygning, og rektor Jacob Rosted (kfr. Rostedsgate) ble den første bibliotekar. Utlån startet. Senere ga flere nordmenn bokgaver, og samlingen vokste raskt. I 1802 ble det bestemt at samlingen skulle flyttes til skolebygningen og stilles opp sammen med skolens bibliotek. Slik var det fram til midt på 1800-tallet da det fikk egne lokaler og egen bibliotekar, Gerhard Magnus. Etter forrige århundreskifte gjorde Haakon Nyhuus Deichmanske bibliotek til et moderne folkebibliotek etter amerikanske forbilder. I hans periode som biblioteksjef, 1898 til han døde i 1913, ble boksamlingen tredoblet, han åpnet hyllene for publikum og bygget filialer rundt om i byen.
Det første vedtak om en egen bygning kom i 1878, men lokaliseringsdebatten varte og rakk. Hammersborg ble endelig valgt, men bygningsvedtak skjedde ikke før i 1922. Arkitekt Nils Reiersen vant med forslaget Ved monumentparken. Det var forsinkelser, pengemangel med byggestopp, én storstreik, og hovedbygget sto ferdig i 1932 med manglende vinduer og en uferdig sidefløy. Åpningen skjedde i august 1933.
I dag har Deichman, som det nå heter, 23 biblioteker over hele Oslo, og samlingen har vokst til over en mill. bøker, filmer, CD-er og annet materiell. Digitalt er der bl.a. 25’ lydbøker, 50’ filmer og 10’ e-boktitler. Det er 280 ansatte og et årlig utlån på rundt 2,5 mill. enheter. Det har også tatt tid for bygget i Bjørvika. I 2001 vedtok bystyret å bygge bibliotek ved Vestbanen. I 2009 byttet nasjonalmuseet og biblioteket plassering, og i 2013 ble bygging vedtatt. Så fulgte budsjettsprekk og forsinkelser. I 2015 ble prosjektet vurdert stanset. Åpningen skjedde i mars 2020.
Bygget har snaut 20’ brutto m2 i 5 etasjer med innskutte mesaniner pluss en underetasje. Det er et passivhus med 50% reduksjon i CO2-utslipp i forhold til dagens praksis. Lund og Hagem arkitekter og Atelier Oslo AS.
Bygget rommer langt mer enn papirbøker. Her er verksteder med symaskiner, 3D-printere og laserkuttere, der er lydstudio, musikkscener, kinosaler, gode rom for barn, kaffe og mat samt utstillinger og kunstverk. Her arrangeres bl.a. jevnlig datakurs for å komme i gang med PC, mobil og nettbrett.
Havnelageret
ble oppført 1916-20, arkitekt Bredo Berntsen. 9 etasjer (+2) med 32 000 m2 var den gang en av Europas største bygninger. Nordisk nybarokk med jugend-detaljer. Tysk marine brukte den til lager under krigen. Bygningen ble modernisert og bygd om til kontorer i 1982-5, og igjen betydlig oppgradert i 2003
Paleet
var en herskapelig bolig på eiendommen som er Fred. Olsens gate 6 i Oslo. Den ble oppført for kjøpmann og senere justisråd Christian Ancher i 1744–1745 med en andre byggeetappe i 1755–1758. Etter å ha fått store skader i en brann i 1942 ble bygget revet, og det er ingen synlige spor etter det. På eiendommen står et parkeringshus fra 1986 som har fått navn etter Paleet. Hagen ble åpnet for publikum for park, og av Paléhagen finnes det fortsatt en liten rest. Etter første byggetrinn hadde Paleet tre fløyer. I fløyen mot dagens Prinsens gate lå paradeleiligheten, og her var det også en monumental marmortrapp ut mot gårdsplassen. I andre byggetrinn ble vestfløyen mot dagens Fred. Olsens gate tilføyd, og dermed ble Paleet et lukket anlegg med en stor gårdsplass. Alle fire fløyer var oppført i én etasje. I 1773 overtok Bernt Anker huset etter faren, og Paleet ble et sentralt sted i byens selskapsliv. I 1801 skrev Anker et testamente der han ga bygningen til offentlig bruk, og etter hans død i 1805 tok kongen det over og brukte det når kongefamilien oppholdt seg i Christiania. Det var i denne perioden at navnet Paleet ble tatt i bruk. Huset ble etter en tid også bolig for stattholderen og visestattholdere i kongens fravær. I 1820 kom det en spesialfløy inne i gården. Det kongelige slott sto ferdig i 1848, og Paleet fikk da en ny funksjon som bolig eller mottagelsesrom for høyere hoff-funksjonærer. Kronprins Carl var visekonge og bodde der 1855-57. Fra 1898 til 1903 holdt Høyesterett til der, og etter dette ble det innredet offentlige kontorer i Paleet. I 1907 ble det innløst av staten og brukt til offentlige kontorer.
Børsen
ble etablert i 1819 og kom i nåværende bygnings nordfløy i 1928. To sidefløyer og en sørfløy ble bygget til i 1909-10, så det ble en gårdshage med fontene og en Merkur-statue. En ny børssal ble innredet i 1988 ved glassoverbygning av gårdshagen, og statuen ble satt utenfor.
Skippergata 3
bygget i 1837. Her har det vært serveringssted i 179 år helt til kafeen Grei ble stengt i 2016. Krovert Peter Svendsen Bekkekvold hadde en datter som het Amalie (den gang 19), hvori Henrik Wergeland ble forelsket i i 1838. Han bodde i en liten hytte over i Grønlien. Ofte tok han sin båt som raskeste vei til jobben (2. amanuensis ved U. Bibl. v/Chr.a. Torv) og satte gjerne årer eller seil hos kroverten. Der ble forholdet til hans utkårede startet. Amalie Sofie er for øvrig født og døpt i Moss. Penger fra Carl Johan 1839 etter at Nannestad kapellani røyk - og så giftermål, bolig Damstredet - 1840 landets første Riksarkivar – 1841 til Grotten. Amalie er mer enn noen godt besunget i norsk poesi og omtalt i Hasselnødder. Deres kjærlighet lever videre i Henriks dikt.
Revierstredet
er minne om et revier, en kanal, 12 m breed opp mot Christiania torg. Det ble påbegynt i 1632, men aldri realisert. Revier betyr eg. Strand, elvebredd (kfr. Revieraen).
Empirekvartalet
navn på den tidligere bebyggelsen i kvartalet mellom Akersgata, Apotekergata, Grubbegata og Hospitalgata, der høyblokken og Y-blokken i regjeringskomplekset senere ble reist. Anlegget, som bestod av fire bygninger, en trebygning og tre murbygninger, var landets første Rikshospital. Bygningene ble vurdert som særlig bevaringsverdige av de antikvariske myndigheter, men ble revet under kraftige protester i 1950- og 1960-årene.
Den eldste av bygningene, Militærhospitalet, stod ferdig i 1807, denne lå på hjørnet av Akersgata og Hospitalgata.
I 1883 flyttet Rikshospitalet til Pilestredet I 1890-årene tok planene om et nytt regjeringskvartal form. Disse forutsatte riving av Empirekvartalet, og det ble arrangert arkitektkonkurranse. 1906 stod den første fløyen av et stort H-formet kompleks, tegnet av Henrik Bull, ferdig. Men resten ble aldri realisert. I 1954 ble murbygningene revet. Den laftede trebygningen kunne demonteres, og enden av langfløyen ble tatt ned samme år. I 1962 ble også den resterende del av bygningen demontert og lagret på Folkemuseet med sikte på gjenreisning annet sted. En redningsaksjon ble satt i gang gjennom et samarbeid mellom Oslo Byes Vel og privatpersoner med Sofie Helene Wigert i spissen. Hun sikret seg eierrettighetene til materialene ved å utløse entreprenøren som hadde oppdraget med å rive Militærhospitalet og planla å bruke materialene til hyttebygging. Oslo Byes Vel bekostet antikvarisk demontering under Riksantikvarens ledelse. I 1983 kunne endelig bygningen tas i bruk igjen på Grev Wedels plass; den inneholdt i mange år bl.a. lokaler for Oslo Byes Vel, nå utleid til Forsvaret.
Dronningens gate 15
(hj. Dr.gt. – Tollb.gt). 7. oktober 1814 ble det første Storting samlet for å tilpasse grunnloven til unionen med Sverige. De møttes i Christiania lærde Skoles (Christiania Kathedralskole) auditorium. Justert grunnlov ble vedtatt og Carl XIII valgt til norsk konge 4. november 1814. Senere ble Stortinget samlet en gang hvert 3. år til den første hverdag i februar, og så varte sesjonen noen vårmåneder. I 1869 ble det vedtatt endret til årlig samling fra 1. hverdag i oktober. Her samlet Stortinget seg helt fram til 1854. Salen er bevart på Folkemuseet, men bygningen ble revet 1917 - til fordel for Hovedpostkontor.
Allerede i januar 1785 åpnet Det Deichmanske Bibliothek i Rådhusgata 15, i Kathedralskolens bygning.
Revet ble også hjørnegården Prinsensgate/Dronningens gate – Generalitetsgården – oppført 1714. I 1760 ble gården kjøpt av staten til embetsbolig for den kommanderende general og Generalitetskollegiet. I 1814 ble den avgitt til bruk for regjeringens kontorer, og Finansdepartementet flyttet inn. Etter denne tid ble den kalt Finansdepartementets gård. Denne bygningen står også på Norsk folkemuseum og huser nå Farmasihistorisk museum.
Krigsskolen
Tollbodgata 10 ble bygget i 1624 av kansler Jens Bjelke, noe ombygget i 1765 til nåværende form. Bernt Anker ga i 1802 gården til Krigsskolen. Under 2.verdenskrig holdt Hirden til her. En sabotasjeaksjon under krigen påførte bygningen betydelige skader. Krigsskolen flyttet ut 1969, og har senere holdt til i Linderud leir. Bygningen er nå Hærens representasjonshus og rommer også Forsvarets krigshistoriske avdeling og Forsvarets bibliotek. Forsvaret har nå lagt bygningen ut for salg.
Bankplassen
ble anlagt etter at festningen ble vedtatt nedlagt i 1815 og voller og glacis var fjernet i 1820-årene. Plassen ble et kulturelt sentrum da Christiania Theater ble anlagt i det sydøstre hjørne i 1837. I 1838 fikk Henrik Wergeland oppført sitt syngespill Campbellerne hvor han også fikk framført sin prolog Den første gang. Ved annen framføring sto Campbellerslaget som endte med slosskamper mellom de dansk-kulturelle (Welhaven) og de norsk-nasjonale (Wergeland) med seier til de siste. Etter tredje og siste oppførelse tjente Wergeland såpass mye at han kunne kjøpe seg et lite hus i Grønlien.
Det neste store teaterslaget sto i 1856 med Bjørnstjerne Bjørnson i spissen for kampen om å engasjere norske skuespillere. Det begrenset seg mest til pipekonserter denne gang. Samme år ble han direktør for teatret, og utviklingen gikk i ønsket retning. På dette teatret fikk også Peer Gynt sin uroppførelse med Edvard Griegs musikk i 1876. I 1899 ble Nationaltheatret innviet, og Christiania Theater ble revet for å gi plass til nybygget for
Norges Bank
Norges Bank ble opprettet i 1816 med hovedkontor i Trondhjem og avdelinger i Christiania, Bergen og Christiansand. Avdelingskontor i Christiania holdt de første årene til i leide lokaler, inntil det 1828 ble reist en egen bygning på Bankplassen 3. Riksarkivet holdt til her fra 1914 til 1978 etter at banken flyttet over gaten.
Ole Høiland greide i 1834 å bryte inn og stjele den svimlende sum av 64 100 speciedaler. Han rekognoserte, fikk se og memorerte nøkler, som han så filte til. Han var inne flere ganger, og måtte hjem og file på dirken før han til slutt kom helt inn i hvelvet. I 1896 ble det bestemt at hovedkontoret skulle flyttes fra Trondhjem til Christiania. I 1906 flyttet banken inn i nytt hovedkontor på Bankplassen. Den ble brukt av banken til 1986 da de flyttet inn i sitt nye bygg, som fyller et helt kvartal. Granittkolossen ble rehabilitert 1988–89. Museet for samtidskunst holdt til i bygningen 1990–2017, og det er nå på vei over til det nye Nasjonalmuseet.
Waisenhuset
I 1778 skjenket kong Christian VII Kongensgate 1 til Christiania Opfostringshus, eller Waisenhuset, som tok hånd om 25 foreldreløse barn av hvert kjønn. Det ble etter hvert et rent guttehjem. I 1918 ble hjemmet flyttet over til Store Ullevål gård og avviklet i 1978. Bygningen er fra 1638 og er fredet med et blått skilt på til minne om Waisenhuset. Det ankerske waisenhus, også opprettet i 1778, holdt til i Geitmyrsveien 19 mellom 1930 og 1960. Det var et hjem jeg husker som «Guttehjemmet».
Gamle logen
Frimurerne besluttet 1835 å reise en egen bygning; samtidig manglet byen et festlokale, og etter initiativ fra grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) kom det i stand et samarbeid mellom frimurerne og byens borgere om å reise en losjebygning, der festsalen samtidig skulle stilles til kommunens rådighet som representasjonslokale. Salen var lenge byens fremste fest- og konsertlokale. Bygningen ble overdratt til kommunen i 1862. Gamle Logen spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske kulturidentiteten på 1800-tallet. Blant kunstnerne som hadde sitt virke her, var Edvard Grieg, Henrik Ibsen, Ole Bull, Johan Svendsen, Halfdan Kierulf og Bjørnstjerne Bjørnson. På 1900-tallet hadde Filharmonisk Selskaps Orkester sin åpningskonsert her i 1909; blant utenlandske gjester som opptrådte her frem til 1940 var Louis Armstrong (2. november 1933) og Django Reinhardt (8. februar 1939).
Frimurerne leide der helt til 1894 da de flyttet til sitt nye hus ved siden av Stortinget. Under krigen holdt tyskerne til der, og etter krigen ble Logen brukt som rettslokale under prosessen mot Quisling. Fra 1947 hadde bryggesjauerne kantine og kontorer der inntil Oslo Sommeropera gjenåpnet festsalen i 1984.Bygningen og festsalen ble restaurert i 1988. Logebygningen er fredet og har et av Oslo Byes Vels blå skilt.
Engebret Café
ble etablert av Engebret Christophersen i 1857 og kom til Bankplassen i 1863. Bygningen er en bygård fra omkring 1760. Fløyen mot Kirkegata ble oppført 1814, påbygd til to etasjer i 1850-årene I mange år vanket her daglig en rekke av byens kunstnere, i første rekke scenekunstnerne fra Christiania Theater. Restauranten har i løpet av snart 150 år ikke gjennomgått noen vesentlige forandringer. Fra 1983 var restauranten midlertidig stengt som følge av byggearbeidene for Norges Banks nye hovedkontor, men gjenåpnet 1986 etter en omfattende restaurering. Etter at restaurant Blom ble nedlagt i 2005, er de gamle kunstnervåpenskjoldene som hang der, blitt hengt opp på veggene i Engebret. Foran restauranten står en statue av
Johannes Brun
(1832 – 90) etterkommer av biskop Johan Nordahl Brun (For Norge kiempers fødeland …), var en av de mest kjente skuespillerne ved Christiania Theater. Brynjulf Bergslien lagde en statue av ham i 1902, som sto bak Nationaltheatret. Den ble 1986 flyttet til Bankplassen.
|
|
