Etter to-tre timer når vi Bentsebrua hvor Ole Bentsens kornmølle ble omlagt til landets første papirmølle sist på 1600-tallet.
Deretter kan det kanskje smake med et måltid på Sagene lunsjbar nær ved?
Deretter kan det kanskje smake med et måltid på Sagene lunsjbar nær ved?
Maridalsvannet
Maridalsvannet er den største innsjøen i Oslo kommune, beliggende i Maridalen, mellom Nordmarka og Lillomarka.
Akerselva
Akerselva er ei elv som renner gjennom Oslo. Den går fra Maridalsvannet i Maridalen og renner ut ved Paulsenkaia i Bjørvika.
Nydalen
Nydalen het opprinnelig Nygårdsdalen, og har navn etter gården Nygård. I middelalderen gikk den under navnet Fallandadalen, hvilket betyr «dalen med fossefallene».
Maridalsvannet
Området var opprinnelig kjent som Margrétardalr, etter den middelalderske Margaretakirken (etter Margareta av Antiokia).
149 moh
3,9 km2
største dybde 44m
nedb.felt 209 km2
tilførsel 7m3/sec
utløp 3m3/sec
drikkevann 3 m3/sec
utløp Akerselv 6,4 m3/sec (+43 km2 nedb.felt).
Regulert minste vannføring 1,5m3/sec sommer og 1,0 vinter
Hammeren kraftstasjon fra 1900 – Norges eldste i drift. Birkeland bygget forsøksstasjon(?) max eff. 5 MW (nok til 800 husstander) fall 105 m på 2.5 km Klinket stålrør skiftet i 2014 til plast. Rørtilførsel i fjell også fra Øyungen.
Oset rensestasjon
Tatt i bruk 1971, nybygd tatt i bruk 2008, produserer hvert døgn 275’ m3, som utgjør 90% av Oslos forbruk, som gir 500 l/ d/innb. Rensing med koagulering – filtrering – UV – klor. To fjellhaller (160 x 27)m2. Oslo har 3.750 km vannledning (4 gg Oslo Trd.h. t/r). 2. mars 2011 lekket 6m3 klorvann, som drepte ~100% av livet i Akerelva.
Trollvannet sank inn.
Oslos innbyggertall øker fra 615’ – 800’ i 2030. Fire nye fjellhaller med 100’ m3 påbegynt 2017.
Akerselva
~9 km - 1701 perlefiske - laksefiske til 1860. Frysja (skumme/sprute – fryse) - Aggershus elv - Akerselva. Fosser ga tidligere 3 MW, i dag null. Sterkt forurenset fram til 1970 – 1976 ørret og ørekyte – 1980 laks. Etter klordøden satt ut yngel, og fiske igjen etter 4-5 år. Laksen vandrer opp til nedre Foss. Fiske nedenfor Grünerbrua. Årlig fiske 50 kg laks 100 kg ørret samt kreps.
Det er tre historiske perioder som særlig har satt preg på landskapet langs elven: sagbruksperioden, industriperioden og parkperioden. Den første er i dag nesten usynlig, den andre er godt synlig, den tredje perioden er dagens.
Sagbrukstidens usynlighet
Sagbrukstiden. startet på 1500-tallet med oppfinnelsen av oppgangssagen. Veggene i sagverksbygningene var laget av tømmer, mens inntakskonstruksjonene som ledet vann til vannhjulene var laget av bjelker og bord. På det meste var det over 20 sager langs elven.
Alt treverk er naturlig nok blitt borte. Stein er jo mer varig, men antagelig overlevde ikke grunnmurene de arbeidene som ble gjort da industritidens bygninger ble reist på de samme tomtene. Langs Skjærsjøelva, like nedenfor Skjærsjødammen, er rester av Kamphaug sag fremdeles synlige. Her ble tømmeret fra Nordmarka saget på 1600-tallet og frem til omkring 1740, da produksjonen ble flyttet til sagbruk øverst i Akerselva.
Tekstilfabrikkene
Oslos industrihistorie begynte rundt 1845 med etablering av bedrifter ved fossene langs Akerselva. I alt ti tekstilfabrikker ble bygd i løpet av en tiårsperiode. Nydalens Spinderi, Hjula Væveri, Vøyen Bomuldsspinderi, Foss Spinderi og Christiania Seildugsfabrik var de største. Flere hundre arbeidere hadde lange arbeidsdager i de store maskinhallene. Kvinnene passet på spinnemaskinene og vevstolene, mens mennene blant annet sørget for at maskineriet fungerte.
Litt over 100 år varte den industrielle perioden. Rundt 1960 stengte de siste tekstilfabrikkene langs elven portene for godt. Bedriftene innenfor andre bransjer holdt det gående enda noen tiår, men så måtte også Christiania Spigerverk, Myrens mekaniske verksted, Lilleborg fabrikker og Idun Gjærfabrikken gi seg. Bare Bjølsen Valsemølle holder det fortsatt gående.
Industritidens synlighet
Mange fabrikkbygninger fra den første industrielle perioden er bevart. Det er teglsteinsfasadene inspirert av middelalderens tyske teglsteinarkitektur i romansk stil. På mange av husfasadene har Selskabet for Oslo Byes Vel montert ovale blå skilt som forteller bygningens industrielle historie. Noen få maskiner er tatt vare på av Norsk Teknisk Museum og stilt ut i museumsbygningen ved Brekkedammen.
Parktiden
Det har vært en vanlig oppfatning at elveparken ble opparbeidet på slutten av 1980-årene under navnet «Akerselva miljøpark». Slik er det ikke. Parktiden ble innledet tidlig på 1900-tallet med opparbeidelse av området mellom Ankerbrua og Nybrua eller «Parkleggingen av Akerselvens bredder» som det het i de kommunale dokumentene.
Ved Brekkedammen lå smeltehytte for jernproduksjon fra 1500-tall og sager fra 1740. Jaktslott i tegl oppført for Peder Anker i 1814. Brekkesaga, omtalt i ”Kvernsagn” av Asbjørnsen. Mustad kjøpte bruket i 1884 til støperi og spikerproduksjon. Saga nedlagt på 1960-tallet, som den siste av sagbrukene ved elva. Ingen synlige rester i dag
Norsk Teknisk Museum ble stiftet i 1914, i forbindelse med den store jubileumsutstillingen på Frogner 1914 i Oslo. Flere av museets gjenstander stammer fra denne utstillingen, men de måtte lagres frem til 1932 da fløyene for Gokstad- og Tuneskipet i Vikingskipshuset på Bygdøy stod ferdig. Her fikk Norsk Teknisk Museum sitt første permanente tilhold i underetasjen til en av sidefløyene. Museet flyttet til nye lokaler i Fyrstikkalleen på Etterstad i 1958. I 1986 flyttet museet til sitt nåværende tilholdssted på Kjelsås.
Museet har rundt 250’ besøkende årlig. Rundt 1/3 er skoleklasser, og museet er, med 14 skoleklasser i gjennomsnitt hver skoledag, i særklasse blant landets museum hva gjelder skolebesøk.
Stilla Guttestilla - Jentestilla - Hestestilla (Grandalen – Nydalen – og Ellendalen nedover) har navn etter plassen Nygård under Lillo. Den første virksomheten som ble etablert i Nydalen var gårdssager og møller, siden man kunne bruke elvekraften. Den mest kjente var Bakke Mølle, anlagt av Hans Nielsen Hauge. I drift til 1941.
Særegent lokalsamfunn. Arbeiderboliger, egen bruksskole 1857-1905 (Skolebakken), jordmor, likhus, bedehus, arrestlokale og bad.
Nydalens Compagnie En av landets første og største tekstilfabrikker (mest kvinner, i 1909 1050 ansatte, Norges største bedrift) ble anlagt ved et av Akerselvas øverst fall i 1845 av Adam Hiorth. Industrieventyret varte i drøyt 100 år, men bygningene er blant de best bevarte industrianleggene fra den tidligste industrialiseringen i Norge.
Spigerverket ble startet i 1853 av Oluf Onsum for produksjon av varmsmidd spiker i et lite lokale i Nydalen. Råvaren var skrapjern som ble smidd og hamret i ovner og vannhammere. Verket ekspanderte raskt, elektrostålverkene ble bygd ut i 1920-årene. På høyden hadde CS over 2200 mann i arbeid i stålverk, valseverk, trådtrekkeri, redskapsfabrikk og skrue- og naglefabrikk over et stort område, dessuten datterselskaper over hele landet.
I 1989 ble verket lagt ned og produksjonen flyttet til Mo i Rana. Området ble omgjort til en av byen største nye bydeler for næring, bolig og utdanning. Det ble også produsert redskaper og spiker i deler av den gamle fabrikken. Spikerproduksjone ble lagt ned for godt i 2010.
Det er omtrent 4000 mennesker som nå bor og ca. 18000 som jobber (8’) og studerer (10’) i Nydalen. Her er 200 bedrifter. Stadig flere servicetilbud etableres for å møte etterspørselen fra brukerne av området, og stadig flere benytter Nydalen til rekreasjon og hygge. Akerselva er åpnet, renset og den benyttes igjen til bading og fisking.
Kristiania Pressgjær- og Spritfabrik etablert 1883. I 1918 ble De norske Gjær- og Spritfabrikker A/S etablert, som en sammenslutning. Senere Idun industri AS i Orkla. Her ble all norsk gjær produsert helt til 2005.
Bjølsen Valsemølle Bjølsenfossen har Akerselvas høyeste fall, 17 meter. Her lå det tidlig på 1800-tallet flere kornmøller og sagbruk som delte / konkurrerte om vannkraften. Valsemøller slo igjennom på 1880-tallet, og revolusjonerte produksjonen av matmel. Fremdeles produseres det meste av matmelet for Østlandet i disse bygningene, de eldste fra 1890-årene.
Lilleborg var dominerende på vaskemidler i Norge fram til år 2000. Jerusalem papirmølle fra 1750 – 1812, da kom tekstilfabrikken Lilleborg. Bentze Brug, var landets første papirmølle fra 1695 til ut 1800-tall. Ellers hadde området variert virksomhet siden 1700-tallet. Blant annet startet Peter Møller sin produksjon av tran på Lilleborg og hadde oppdrettsanlegg for blodigler. Såpefabrikasjon hadde pågått i en fabrikk siden 1842. En annen hovedvirksomhet var oljemølle, med bl.a. produksjon av linolje til maling- og lakkfindustrien. Denne virksomheten var blant de opprinnelige i Oslo, og Lilleborg overtok også oljemøller i Stavanger og Fredrikstad.
Da Lilleborg AS ble stiftet i 1897, var det en storindustri med internasjonale kontakter og moderne merkevarestrategier som kom i gang. Merker som Blenda, Zalo, Lano, Krystal og Solidox ble innarbeidet i Norge av Lilleborg, sammen med en rekke internasjonale merkevarer som Lilleborg fikk lisens for gjennom samarbeid med Unilever, som også var Lilleborgs største eier mellom 1930 og 1959.
I 1959 ble Unilevers aksjer overtatt av Borregaard, og da Borregaard i 1986 ble overtatt av Orkla, ble Lilleborg en del av Orkla Brands. Lilleborg hadde i 2006 tre fabrikker i Norge, to i Kristiansund-området, og en stor fabrikk i Ski, hvor produksjonen i Østlandsområdet ble samlet i 1997. Samtidig ble produksjonen i Oslo avviklet, og fabrikkområdet ved Akerselva utviklet til boligområde. Boligprosjektet tok vare på en del av de eldste fabrikkbygningene på stedet, og var et av de første eksemplene i Oslo på systematisk bruk av industrihistorie og industriarkitektur i boligprosjekter, bl.a. med ombygging av gamle hye haller med store vinduer til leiligheter med stor takhøyde, hemsløsninger osv.
Maridalsvannet er den største innsjøen i Oslo kommune, beliggende i Maridalen, mellom Nordmarka og Lillomarka.
Akerselva
Akerselva er ei elv som renner gjennom Oslo. Den går fra Maridalsvannet i Maridalen og renner ut ved Paulsenkaia i Bjørvika.
Nydalen
Nydalen het opprinnelig Nygårdsdalen, og har navn etter gården Nygård. I middelalderen gikk den under navnet Fallandadalen, hvilket betyr «dalen med fossefallene».
Maridalsvannet
Området var opprinnelig kjent som Margrétardalr, etter den middelalderske Margaretakirken (etter Margareta av Antiokia).
149 moh
3,9 km2
største dybde 44m
nedb.felt 209 km2
tilførsel 7m3/sec
utløp 3m3/sec
drikkevann 3 m3/sec
utløp Akerselv 6,4 m3/sec (+43 km2 nedb.felt).
Regulert minste vannføring 1,5m3/sec sommer og 1,0 vinter
Hammeren kraftstasjon fra 1900 – Norges eldste i drift. Birkeland bygget forsøksstasjon(?) max eff. 5 MW (nok til 800 husstander) fall 105 m på 2.5 km Klinket stålrør skiftet i 2014 til plast. Rørtilførsel i fjell også fra Øyungen.
Oset rensestasjon
Tatt i bruk 1971, nybygd tatt i bruk 2008, produserer hvert døgn 275’ m3, som utgjør 90% av Oslos forbruk, som gir 500 l/ d/innb. Rensing med koagulering – filtrering – UV – klor. To fjellhaller (160 x 27)m2. Oslo har 3.750 km vannledning (4 gg Oslo Trd.h. t/r). 2. mars 2011 lekket 6m3 klorvann, som drepte ~100% av livet i Akerelva.
Trollvannet sank inn.
Oslos innbyggertall øker fra 615’ – 800’ i 2030. Fire nye fjellhaller med 100’ m3 påbegynt 2017.
Akerselva
~9 km - 1701 perlefiske - laksefiske til 1860. Frysja (skumme/sprute – fryse) - Aggershus elv - Akerselva. Fosser ga tidligere 3 MW, i dag null. Sterkt forurenset fram til 1970 – 1976 ørret og ørekyte – 1980 laks. Etter klordøden satt ut yngel, og fiske igjen etter 4-5 år. Laksen vandrer opp til nedre Foss. Fiske nedenfor Grünerbrua. Årlig fiske 50 kg laks 100 kg ørret samt kreps.
Det er tre historiske perioder som særlig har satt preg på landskapet langs elven: sagbruksperioden, industriperioden og parkperioden. Den første er i dag nesten usynlig, den andre er godt synlig, den tredje perioden er dagens.
Sagbrukstidens usynlighet
Sagbrukstiden. startet på 1500-tallet med oppfinnelsen av oppgangssagen. Veggene i sagverksbygningene var laget av tømmer, mens inntakskonstruksjonene som ledet vann til vannhjulene var laget av bjelker og bord. På det meste var det over 20 sager langs elven.
Alt treverk er naturlig nok blitt borte. Stein er jo mer varig, men antagelig overlevde ikke grunnmurene de arbeidene som ble gjort da industritidens bygninger ble reist på de samme tomtene. Langs Skjærsjøelva, like nedenfor Skjærsjødammen, er rester av Kamphaug sag fremdeles synlige. Her ble tømmeret fra Nordmarka saget på 1600-tallet og frem til omkring 1740, da produksjonen ble flyttet til sagbruk øverst i Akerselva.
Tekstilfabrikkene
Oslos industrihistorie begynte rundt 1845 med etablering av bedrifter ved fossene langs Akerselva. I alt ti tekstilfabrikker ble bygd i løpet av en tiårsperiode. Nydalens Spinderi, Hjula Væveri, Vøyen Bomuldsspinderi, Foss Spinderi og Christiania Seildugsfabrik var de største. Flere hundre arbeidere hadde lange arbeidsdager i de store maskinhallene. Kvinnene passet på spinnemaskinene og vevstolene, mens mennene blant annet sørget for at maskineriet fungerte.
Litt over 100 år varte den industrielle perioden. Rundt 1960 stengte de siste tekstilfabrikkene langs elven portene for godt. Bedriftene innenfor andre bransjer holdt det gående enda noen tiår, men så måtte også Christiania Spigerverk, Myrens mekaniske verksted, Lilleborg fabrikker og Idun Gjærfabrikken gi seg. Bare Bjølsen Valsemølle holder det fortsatt gående.
Industritidens synlighet
Mange fabrikkbygninger fra den første industrielle perioden er bevart. Det er teglsteinsfasadene inspirert av middelalderens tyske teglsteinarkitektur i romansk stil. På mange av husfasadene har Selskabet for Oslo Byes Vel montert ovale blå skilt som forteller bygningens industrielle historie. Noen få maskiner er tatt vare på av Norsk Teknisk Museum og stilt ut i museumsbygningen ved Brekkedammen.
Parktiden
Det har vært en vanlig oppfatning at elveparken ble opparbeidet på slutten av 1980-årene under navnet «Akerselva miljøpark». Slik er det ikke. Parktiden ble innledet tidlig på 1900-tallet med opparbeidelse av området mellom Ankerbrua og Nybrua eller «Parkleggingen av Akerselvens bredder» som det het i de kommunale dokumentene.
Ved Brekkedammen lå smeltehytte for jernproduksjon fra 1500-tall og sager fra 1740. Jaktslott i tegl oppført for Peder Anker i 1814. Brekkesaga, omtalt i ”Kvernsagn” av Asbjørnsen. Mustad kjøpte bruket i 1884 til støperi og spikerproduksjon. Saga nedlagt på 1960-tallet, som den siste av sagbrukene ved elva. Ingen synlige rester i dag
Norsk Teknisk Museum ble stiftet i 1914, i forbindelse med den store jubileumsutstillingen på Frogner 1914 i Oslo. Flere av museets gjenstander stammer fra denne utstillingen, men de måtte lagres frem til 1932 da fløyene for Gokstad- og Tuneskipet i Vikingskipshuset på Bygdøy stod ferdig. Her fikk Norsk Teknisk Museum sitt første permanente tilhold i underetasjen til en av sidefløyene. Museet flyttet til nye lokaler i Fyrstikkalleen på Etterstad i 1958. I 1986 flyttet museet til sitt nåværende tilholdssted på Kjelsås.
Museet har rundt 250’ besøkende årlig. Rundt 1/3 er skoleklasser, og museet er, med 14 skoleklasser i gjennomsnitt hver skoledag, i særklasse blant landets museum hva gjelder skolebesøk.
Stilla Guttestilla - Jentestilla - Hestestilla (Grandalen – Nydalen – og Ellendalen nedover) har navn etter plassen Nygård under Lillo. Den første virksomheten som ble etablert i Nydalen var gårdssager og møller, siden man kunne bruke elvekraften. Den mest kjente var Bakke Mølle, anlagt av Hans Nielsen Hauge. I drift til 1941.
Særegent lokalsamfunn. Arbeiderboliger, egen bruksskole 1857-1905 (Skolebakken), jordmor, likhus, bedehus, arrestlokale og bad.
Nydalens Compagnie En av landets første og største tekstilfabrikker (mest kvinner, i 1909 1050 ansatte, Norges største bedrift) ble anlagt ved et av Akerselvas øverst fall i 1845 av Adam Hiorth. Industrieventyret varte i drøyt 100 år, men bygningene er blant de best bevarte industrianleggene fra den tidligste industrialiseringen i Norge.
Spigerverket ble startet i 1853 av Oluf Onsum for produksjon av varmsmidd spiker i et lite lokale i Nydalen. Råvaren var skrapjern som ble smidd og hamret i ovner og vannhammere. Verket ekspanderte raskt, elektrostålverkene ble bygd ut i 1920-årene. På høyden hadde CS over 2200 mann i arbeid i stålverk, valseverk, trådtrekkeri, redskapsfabrikk og skrue- og naglefabrikk over et stort område, dessuten datterselskaper over hele landet.
I 1989 ble verket lagt ned og produksjonen flyttet til Mo i Rana. Området ble omgjort til en av byen største nye bydeler for næring, bolig og utdanning. Det ble også produsert redskaper og spiker i deler av den gamle fabrikken. Spikerproduksjone ble lagt ned for godt i 2010.
Det er omtrent 4000 mennesker som nå bor og ca. 18000 som jobber (8’) og studerer (10’) i Nydalen. Her er 200 bedrifter. Stadig flere servicetilbud etableres for å møte etterspørselen fra brukerne av området, og stadig flere benytter Nydalen til rekreasjon og hygge. Akerselva er åpnet, renset og den benyttes igjen til bading og fisking.
Kristiania Pressgjær- og Spritfabrik etablert 1883. I 1918 ble De norske Gjær- og Spritfabrikker A/S etablert, som en sammenslutning. Senere Idun industri AS i Orkla. Her ble all norsk gjær produsert helt til 2005.
Bjølsen Valsemølle Bjølsenfossen har Akerselvas høyeste fall, 17 meter. Her lå det tidlig på 1800-tallet flere kornmøller og sagbruk som delte / konkurrerte om vannkraften. Valsemøller slo igjennom på 1880-tallet, og revolusjonerte produksjonen av matmel. Fremdeles produseres det meste av matmelet for Østlandet i disse bygningene, de eldste fra 1890-årene.
Lilleborg var dominerende på vaskemidler i Norge fram til år 2000. Jerusalem papirmølle fra 1750 – 1812, da kom tekstilfabrikken Lilleborg. Bentze Brug, var landets første papirmølle fra 1695 til ut 1800-tall. Ellers hadde området variert virksomhet siden 1700-tallet. Blant annet startet Peter Møller sin produksjon av tran på Lilleborg og hadde oppdrettsanlegg for blodigler. Såpefabrikasjon hadde pågått i en fabrikk siden 1842. En annen hovedvirksomhet var oljemølle, med bl.a. produksjon av linolje til maling- og lakkfindustrien. Denne virksomheten var blant de opprinnelige i Oslo, og Lilleborg overtok også oljemøller i Stavanger og Fredrikstad.
Da Lilleborg AS ble stiftet i 1897, var det en storindustri med internasjonale kontakter og moderne merkevarestrategier som kom i gang. Merker som Blenda, Zalo, Lano, Krystal og Solidox ble innarbeidet i Norge av Lilleborg, sammen med en rekke internasjonale merkevarer som Lilleborg fikk lisens for gjennom samarbeid med Unilever, som også var Lilleborgs største eier mellom 1930 og 1959.
I 1959 ble Unilevers aksjer overtatt av Borregaard, og da Borregaard i 1986 ble overtatt av Orkla, ble Lilleborg en del av Orkla Brands. Lilleborg hadde i 2006 tre fabrikker i Norge, to i Kristiansund-området, og en stor fabrikk i Ski, hvor produksjonen i Østlandsområdet ble samlet i 1997. Samtidig ble produksjonen i Oslo avviklet, og fabrikkområdet ved Akerselva utviklet til boligområde. Boligprosjektet tok vare på en del av de eldste fabrikkbygningene på stedet, og var et av de første eksemplene i Oslo på systematisk bruk av industrihistorie og industriarkitektur i boligprosjekter, bl.a. med ombygging av gamle hye haller med store vinduer til leiligheter med stor takhøyde, hemsløsninger osv.
|
|
