Æreslunden på Vår Frelsers gravlundÆreslunden Gravlunden er fra 1808. 4500 av gravminnene er bevaringsverdige. I 1833 kom flere nye gravlunder, som overtok byens ordinære gravplasser. De som ikke hadde råd til å betale festeavgiften på Vår Frelsers gravlund, ble begravet andre steder. Dermed oppstod et klasseskille, gravlunden fikk et eksklusivt preg og det ble bygget mange staselige familiegraver. I 1903 ble gravlunden tatt i bruk som æresgravlund, og den første som ble lagt der var maleren Hans Gude. Noen få år etter, i 1911, var gravlunden full, og det ble bare opprettet nye gravsteder der festet hadde utløpt. I 1952 sluttet man helt å opprette nye graver, men det var fortsatt mulig å bruke familiegraver der det var plass. Det gamle kapellet ut mot Akersveien er nå Vår Frelsers ortodokse kirke. Æreslunden har 41 graver med våre storheter fra Marcus Thrane og Bjørnson til Martin Tranmæl, Rolf Wickstrøm og Alf Prøysen.
Gamle Aker kirkeGamle Aker kirke Gamle Aker kirke er den eldste stående bygningen i det nåværende Oslo. Stilistisk er den nært beslektet med Ringsaker kirke, Nikolaikirken på Gran og Domkirkeruinene på Hamar. Forbildet for de nevnte kirkene inkludert Gamle Aker kirke var Hallvardskatedralen i Gamlebyen.
Stilhistoriske kriterier tilsier at dagens Gamle Aker kirke ble påbegynt tidligst på begynnelsen av 11O0-tallet. Gamle Aker kirke er bygd av kalksten fra et stenbrudd der Vår Frelsers Gravlund ligger idag og fra øyene i Oslofjorden.
Kirken er plyndret og flere ganger skadet i brann. Etter lynnedslag i 1703 ble tårn, kirkeklokker og hele inventaret ødelagt. Ettersom kirken var i svært dårlig stand og , ble rivning vedtatt av Aker kommune på midten av 1800-tallet. Fortidsminneforeningens arbeid for bevaring førte til at kirken ble reddet ved at Christiania kommune kjøpte den av Aker kommune, før den i 1859 havnet innenfor byens grenser ved byutvidelsen det året.
Kirken ble bygget på gården Aker, som dermed kom til å gi navn til sognet og senere herredet. Gårdens areal strakte seg helt ned til Akersneset ved Oslofiorden. Da kong Håkon V anla sin borg på neset omkring 1300, fikk også den navn etter gården: Akershus. Siden Aker var sentralgården og en av de tidligste i bygda med fast bosetning, var det god grunn til å legge kirken her, på en dominerende høyde med utsikt til (og synlig fra) store deler av sognet. Kirkestedet lå også midt i Akersdalen, godt tilgjengelig for hele menigheten ved et naturlig vadested over Akerselva. Derfor gikk også middelalderens landevei vestover fra Oslo rett forbi kirken, opp Akersbakken (som før 1879 het Kirkeveien) og fortsatte langs en trasse som fremdeles er bevart i strekninger av gatene Dalsbergstien, Underhaugsveien og Professor Dahls gate. For mange pileqrimer på vei til Nidaros gikk pilegrimsleden av den
H.N.Hauge (1771-1824) Legpredikant fra 1796 - ulovlig (Konventikkelplakaten). vandret i 7 år. Fengslet 1804-11. Slaveri 1813-15. Han lærte folk praktisk kristendom med handel og industri.
Dronning Mauds sarkofag ble hemmelig oppbevart i kirken under krigen.
Sølvgruvene i AkersbergetSølvgruvene i Akersberget og sagnet om dragen I fjellet nedenfor Gamle Aker kirke fins-innganger til en eldgammel sølvgruve, Akersberq gruver. Man mener dette er landets eldste gruve. I Historia Norvegiae, en liten Norges-historie skrevet på latin i 117O-årene, omtales en gruve i Oslo, kalt , som er rik på sølv. Det står: <>. Beskrivelsen passer godt på Akersberg gruve. Gruven var allerede da nedlagt, siden den ikke kunne holdes tom for vann. Men den var antagelig i drift da Harald Hårdråde grunnla Oslo rundt 1050. l følge sagnet hviler Gamle Aker kirke på 4 stolper av gull, og mellom disse svømmer ender av gull rundt i en dam. I dammen befinner det seg en skatt, og denne voktes av en drage. Tidvis står det damp av svovel ut av hulen, fra den sovende dragen. Folk mente at gruvegangene egentlig var gravd av denne dragen. vises på eldre kart over Bymarken som en dyp kløft i fjellknausen vest for kirken, parallell med Maridalsveien. Kløften var resultatet av at sølvholdig blyglans i diabas-gangen gjennom knausen var blitt sprengt ut ved gruvedriften. (Se nedenfor). Fra denne kløften gikk det stoller inn i fjellveggen mot vest, antagelig sprengt ut under leting etter nye drivverdige forekomster. Ved midten av 1800-årene ble det trolig brutt diabas (kalt grønnstein) til brolegning av gater i denne som i andre diabas-ganger i sentrale deler av Oslo. Fjellet øst for denne kløften ble sprengt vekk tidlig på 19OO-tallet da Asola sjokoladefabrikk ble oppført på tomten Akersbakken 10.
Gruven ble tatt opp igjen og drevet av tyske bergverksfolk i perioden 1520-38. Sølvet ble utvunnet rett ved siden av gruva, fra blyglans og kobberkis. Prøvene ble varmet opp til svovelet unnslapp som gass. Ved videre oppvarming smeltet sølvet og de andre metallene slik at de kunne skilles fra hverandre. Akersberg gruve har ikke blitt drevet etter 1610. En av de gamle stollene ble i 1975 påtruffet under sprengningsarbeider for nybygg ved Maridalsveien. Den ble undersøkt, oppmålt og deretter forseglet, og er som del av et gruveanlegg fra middelalderen, automatisk fredet etter kulturminneloven.
Oslovandring
Henrik Anker Bjerregaard (d.l842) Sønner av Norge, syngespillet ”Fjeldeventyret"
Wm.Thrane,(d.1828) Musiker og komponist, Fjeldeventyret, onkel til Marcus, (eft. er Ole Bull) Fjeldeventyret, syngespill fra 1824, filmet i 1927
Oluf Wilhelm Falck Ytter (d.1914) Barnebokforfatter, byfogd
C.A.Fougstad, (d.1871) Borgermester og forfatter, Welhavenske krets, red. Den Constitusjonelle Professor F.P.Brandt (d. 1891) grunneier
Ila skole ble bygget 1916 og var den største i Kristiania, blant de største i Europa. Den hadde opp til 1500 elever, og har nå 500. Pusset opp i 2005-7.
Herman Foss (d.1353) ob.ltn. dikter, statsråd, handelsflagget fritt (Wergeland: Nu hvil deg borger)
Evald Rygh (d1914) politiker, borgermester
John Collett (d.1810) grosserer, byens rikeste etter Bernt Anker, eide Ullevold - og Jonas Collett (d. 1851) Eidsvoldsmann", forhandlet Mossekonvensjonen Førstestatsråd under stattholder von Platen (svensk), kjøpte landets to første dampskip for statens regning
Bjergstien (hvor jeg - Kåre - bodde i nr.11)Bergstien (lokalhistoriewiki)Bergstien 11 på Google mapsSt. HanshaugenSt.Hanshaugen, angivelig hedensk offerplass, gravhaug, - fra1624 bymark (kommunal). Aggersbakken, senere n. Akersbakke. Naken fjellknaus, ansett verdiløs. Fra 1795 ekserserplass, beiteplass for Vognmannslaget. Hestekadavre henlagt på nordre skråning ga navnet Mærrahaugen eller Mærrabakken. Førstnevnte plassnavn i Gjetemyrsvn. Transittopplag for Akers-bøndenes gjødselhandel. Søppel og halm brent, boktrykkerne kokte sverte (brannfarlig! -linolje). Navnet etter St.Hans bål fra 1840. Beplanting fra 1850-årene.
Vannbasseng 1771-74 (tårn med værvarsel), deretter området parkert. I 1884 kjøpte kommunen Christensens løkke. Kunstig bekk anlagt. l89l kom Musikkpaviljong på Festplassen. 1892 kjøpte kommunen Gj.vn.14 og 16. Restaurantanlegg i 90-årene, brant ned i 1936. Min mor opplevde bjørner, jeg svaner på Gjetemyrstoppen. Også menasjeri med apekatter, påfugler og andre dyr i nederste hjørne.
SynagogenSynagogen ble innviet i 1920 med plass til 340 personer, 200 menn på grunnplan og 140 kvinner på galleriet. Den israelittiske menighet brøt ut av DMT og fikk egen synagoge i Calmeyergata i 1921. Gikk sammen etter krigen. Calmeyergata er nå Jødisk museum. Halvparten av landets jøder ble drept under krigen. Innvandring startet i 1850-åra. Jødedom ble godkjent som dissentersamfunn i 1891. I 1894 var det 214 jøder i Norge, i 1930 1359, de aller fleste i Oslo. Jødeparagrafen gjeninnført i mars 1942. Mandag 26. oktober ble jødiske menn arrestert. 26. november ble kvinner og barn arrestert. Under andre verdenskrig ble omkring 760 av landets i alt 2100 jøder drept. I 1946 var det 559 jøder i Norge – og i dag minst 1500, mest i Oslo. Medlemstallet i jødiske trossamfunn har vært synkende de siste årene, og var på 747 i 2015.[
Avslutte med mat på Restaurant Schrøder
Gamle Aker kirkeGamle Aker kirke Gamle Aker kirke er den eldste stående bygningen i det nåværende Oslo. Stilistisk er den nært beslektet med Ringsaker kirke, Nikolaikirken på Gran og Domkirkeruinene på Hamar. Forbildet for de nevnte kirkene inkludert Gamle Aker kirke var Hallvardskatedralen i Gamlebyen.
Stilhistoriske kriterier tilsier at dagens Gamle Aker kirke ble påbegynt tidligst på begynnelsen av 11O0-tallet. Gamle Aker kirke er bygd av kalksten fra et stenbrudd der Vår Frelsers Gravlund ligger idag og fra øyene i Oslofjorden.
Kirken er plyndret og flere ganger skadet i brann. Etter lynnedslag i 1703 ble tårn, kirkeklokker og hele inventaret ødelagt. Ettersom kirken var i svært dårlig stand og , ble rivning vedtatt av Aker kommune på midten av 1800-tallet. Fortidsminneforeningens arbeid for bevaring førte til at kirken ble reddet ved at Christiania kommune kjøpte den av Aker kommune, før den i 1859 havnet innenfor byens grenser ved byutvidelsen det året.
Kirken ble bygget på gården Aker, som dermed kom til å gi navn til sognet og senere herredet. Gårdens areal strakte seg helt ned til Akersneset ved Oslofiorden. Da kong Håkon V anla sin borg på neset omkring 1300, fikk også den navn etter gården: Akershus. Siden Aker var sentralgården og en av de tidligste i bygda med fast bosetning, var det god grunn til å legge kirken her, på en dominerende høyde med utsikt til (og synlig fra) store deler av sognet. Kirkestedet lå også midt i Akersdalen, godt tilgjengelig for hele menigheten ved et naturlig vadested over Akerselva. Derfor gikk også middelalderens landevei vestover fra Oslo rett forbi kirken, opp Akersbakken (som før 1879 het Kirkeveien) og fortsatte langs en trasse som fremdeles er bevart i strekninger av gatene Dalsbergstien, Underhaugsveien og Professor Dahls gate. For mange pileqrimer på vei til Nidaros gikk pilegrimsleden av den
H.N.Hauge (1771-1824) Legpredikant fra 1796 - ulovlig (Konventikkelplakaten). vandret i 7 år. Fengslet 1804-11. Slaveri 1813-15. Han lærte folk praktisk kristendom med handel og industri.
Dronning Mauds sarkofag ble hemmelig oppbevart i kirken under krigen.
Sølvgruvene i AkersbergetSølvgruvene i Akersberget og sagnet om dragen I fjellet nedenfor Gamle Aker kirke fins-innganger til en eldgammel sølvgruve, Akersberq gruver. Man mener dette er landets eldste gruve. I Historia Norvegiae, en liten Norges-historie skrevet på latin i 117O-årene, omtales en gruve i Oslo, kalt , som er rik på sølv. Det står: <>. Beskrivelsen passer godt på Akersberg gruve. Gruven var allerede da nedlagt, siden den ikke kunne holdes tom for vann. Men den var antagelig i drift da Harald Hårdråde grunnla Oslo rundt 1050. l følge sagnet hviler Gamle Aker kirke på 4 stolper av gull, og mellom disse svømmer ender av gull rundt i en dam. I dammen befinner det seg en skatt, og denne voktes av en drage. Tidvis står det damp av svovel ut av hulen, fra den sovende dragen. Folk mente at gruvegangene egentlig var gravd av denne dragen. vises på eldre kart over Bymarken som en dyp kløft i fjellknausen vest for kirken, parallell med Maridalsveien. Kløften var resultatet av at sølvholdig blyglans i diabas-gangen gjennom knausen var blitt sprengt ut ved gruvedriften. (Se nedenfor). Fra denne kløften gikk det stoller inn i fjellveggen mot vest, antagelig sprengt ut under leting etter nye drivverdige forekomster. Ved midten av 1800-årene ble det trolig brutt diabas (kalt grønnstein) til brolegning av gater i denne som i andre diabas-ganger i sentrale deler av Oslo. Fjellet øst for denne kløften ble sprengt vekk tidlig på 19OO-tallet da Asola sjokoladefabrikk ble oppført på tomten Akersbakken 10.
Gruven ble tatt opp igjen og drevet av tyske bergverksfolk i perioden 1520-38. Sølvet ble utvunnet rett ved siden av gruva, fra blyglans og kobberkis. Prøvene ble varmet opp til svovelet unnslapp som gass. Ved videre oppvarming smeltet sølvet og de andre metallene slik at de kunne skilles fra hverandre. Akersberg gruve har ikke blitt drevet etter 1610. En av de gamle stollene ble i 1975 påtruffet under sprengningsarbeider for nybygg ved Maridalsveien. Den ble undersøkt, oppmålt og deretter forseglet, og er som del av et gruveanlegg fra middelalderen, automatisk fredet etter kulturminneloven.
Oslovandring
Henrik Anker Bjerregaard (d.l842) Sønner av Norge, syngespillet ”Fjeldeventyret"
Wm.Thrane,(d.1828) Musiker og komponist, Fjeldeventyret, onkel til Marcus, (eft. er Ole Bull) Fjeldeventyret, syngespill fra 1824, filmet i 1927
Oluf Wilhelm Falck Ytter (d.1914) Barnebokforfatter, byfogd
C.A.Fougstad, (d.1871) Borgermester og forfatter, Welhavenske krets, red. Den Constitusjonelle Professor F.P.Brandt (d. 1891) grunneier
Ila skole ble bygget 1916 og var den største i Kristiania, blant de største i Europa. Den hadde opp til 1500 elever, og har nå 500. Pusset opp i 2005-7.
Herman Foss (d.1353) ob.ltn. dikter, statsråd, handelsflagget fritt (Wergeland: Nu hvil deg borger)
Evald Rygh (d1914) politiker, borgermester
John Collett (d.1810) grosserer, byens rikeste etter Bernt Anker, eide Ullevold - og Jonas Collett (d. 1851) Eidsvoldsmann", forhandlet Mossekonvensjonen Førstestatsråd under stattholder von Platen (svensk), kjøpte landets to første dampskip for statens regning
Bjergstien (hvor jeg - Kåre - bodde i nr.11)Bergstien (lokalhistoriewiki)Bergstien 11 på Google mapsSt. HanshaugenSt.Hanshaugen, angivelig hedensk offerplass, gravhaug, - fra1624 bymark (kommunal). Aggersbakken, senere n. Akersbakke. Naken fjellknaus, ansett verdiløs. Fra 1795 ekserserplass, beiteplass for Vognmannslaget. Hestekadavre henlagt på nordre skråning ga navnet Mærrahaugen eller Mærrabakken. Førstnevnte plassnavn i Gjetemyrsvn. Transittopplag for Akers-bøndenes gjødselhandel. Søppel og halm brent, boktrykkerne kokte sverte (brannfarlig! -linolje). Navnet etter St.Hans bål fra 1840. Beplanting fra 1850-årene.
Vannbasseng 1771-74 (tårn med værvarsel), deretter området parkert. I 1884 kjøpte kommunen Christensens løkke. Kunstig bekk anlagt. l89l kom Musikkpaviljong på Festplassen. 1892 kjøpte kommunen Gj.vn.14 og 16. Restaurantanlegg i 90-årene, brant ned i 1936. Min mor opplevde bjørner, jeg svaner på Gjetemyrstoppen. Også menasjeri med apekatter, påfugler og andre dyr i nederste hjørne.
SynagogenSynagogen ble innviet i 1920 med plass til 340 personer, 200 menn på grunnplan og 140 kvinner på galleriet. Den israelittiske menighet brøt ut av DMT og fikk egen synagoge i Calmeyergata i 1921. Gikk sammen etter krigen. Calmeyergata er nå Jødisk museum. Halvparten av landets jøder ble drept under krigen. Innvandring startet i 1850-åra. Jødedom ble godkjent som dissentersamfunn i 1891. I 1894 var det 214 jøder i Norge, i 1930 1359, de aller fleste i Oslo. Jødeparagrafen gjeninnført i mars 1942. Mandag 26. oktober ble jødiske menn arrestert. 26. november ble kvinner og barn arrestert. Under andre verdenskrig ble omkring 760 av landets i alt 2100 jøder drept. I 1946 var det 559 jøder i Norge – og i dag minst 1500, mest i Oslo. Medlemstallet i jødiske trossamfunn har vært synkende de siste årene, og var på 747 i 2015.[
Avslutte med mat på Restaurant Schrøder
