SV og kunstig intelligens
Demokratisk kontroll, rettigheter og bedre offentlige tjenester.
Hovedfunn
SV er positiv til økt KI-bruk i offentlig sektor, slik landsstyret uttrykte i 2024. Teknologien skal gi bedre tjenester, med sikker databruk, åpenhet og medvirkning. Vedtaket legger også vekt på omskolering og norske og samiske språkmodeller. [2]
Arbeidsprogrammet for 2025–2029 konkretiserer krav før offentlig KI-bruk, styrket Datatilsyn og kompensasjon til kunstnere. [1] Profilen nedenfor viser hva som er vedtatt partipolitikk; den dokumenterer ikke at tiltakene er gjennomført. Det er også viktig å skille generelle digitaliseringsmål fra særskilte KI-tiltak. Kildene gir et grunnlag for å diskutere både nytte, kontroll og praktisk gjennomføring.
Dokumenterte standpunkter
| Tema | Standpunkt | Status og kilde |
|---|---|---|
| Offentlig sektor | Krav til bruksområder og dataverifisering før KI innføres, for å motvirke skjevheter. | Arbeidsprogram 2025–2029, s. 66. [1] |
| Personvern | Styrke Datatilsynet for trygg innføring og bruk av blant annet KI. | Arbeidsprogram, s. 66. [1] |
| Helse | Helsepersonell skal involveres gjennom trepartssamarbeid ved innføring av IKT, inkludert KI. | Arbeidsprogram, s. 25. [1] |
| Kultur og opphavsrett | Kunstnere skal kompenseres når verk brukes til KI-trening; vederlagsordninger ved kommersiell modellbruk. | Arbeidsprogram, s. 63. [1] |
| Arbeidsliv | Ansatte og tillitsvalgte skal medvirke. Omskolering og kompetanseheving skal følge omstillingen. | Landsstyrevedtak 2024, s. 1–2. [2] |
| Ansvar og kontroll | Ønsker algoritmetilsyn eller råd, klageinstans og tydelig ansvarsfordeling ved feil. | Landsstyrevedtak 2024, s. 2. [2] |
| Språk og miljø | Norske og samiske språkmodeller som nasjonal fellesløsning. Energibehov og naturavtrykk skal vektlegges. | Landsstyrevedtak 2024, s. 1–2. [2] |
| Digital infrastruktur | Egne offentlige skyløsninger og som hovedregel åpen offentligutviklet kode. Dette er generell digitaliseringspolitikk. | Arbeidsprogram, s. 66. [1] |
Mulige konsekvenser – redaksjonell analyse
Krav før innføring kan gjøre offentlige KI-prosjekter mer krevende å starte, men kan også bidra til å avdekke feil tidligere. For innbyggere blir det avgjørende om kontrollordningene fungerer i praksis. For ansatte vil opplæring kreve både tid og ressurser. For kulturfeltet avhenger virkningen av hvordan kompensasjon beregnes og håndheves. Dette er mulige følger, ikke dokumenterte resultater av SVs politikk.
Hva er fortsatt uklart?
Ingen tydelig, konkret KI-politikk for små og mellomstore bedrifter eller KI-spesifikke skole- og forskningstiltak er funnet i de undersøkte avsnittene. Det betyr ikke at SV mangler politikk på områdene. Finansiering, tidsplaner og den praktiske organiseringen av kontrollordningene er heller ikke avklart her.
Forslag til videre artikler
- Hvem skal ha ansvaret når KI gjør feil i en offentlig tjeneste?
- Hvordan kan ansatte få reell innflytelse på KI-omstilling?
- Hvordan kan kunstnere få betalt for KI-trening?
Kilder og avgrensning
- SV: Arbeidsprogram 2025–2029. Vedtatt 16. mars 2025; korrekturlest 10. april 2025. Relevante sider: 25 (helsepersonell), 63 (opphavsrett), 65–66 (Fellesskapets digitale makt). Sidetall gjelder PDF-versjonen lenket her. Les originalprogrammet (PDF).
- SV: Demokratisk digitalisering. Vedtatt av landsstyret 2. juni 2024. Side 1–2, særlig punktene under «SV mener». Les landsstyrevedtaket (PDF).
- SV: Arbeidsprogram. Publiseringsdato ukjent. Partiets programside bekrefter at programmet for 2025–2029 er vedtatt. Se programsiden.
Kildene ble kontrollert 26. oktober 2026. Profilen bygger på originaldokumentene, med supplerende nettsøk etter nyere materiale. Den er ikke en fullstendig gjennomgang av stortingsforslag, voteringer, budsjettavtaler eller alle utspill i 2026. Vedtaket fra 2024 er eldre enn arbeidsprogrammet og brukes som supplerende dokumentasjon. Det er ikke verifisert om alle punktene senere er fulgt opp eller endret.